Unios tariffhistorie – hovedoppgjøret 2008

Om lag 11 000 Unio-medlemmer streiket i kommuneoppgjøret i 2008.

2008-oppgjøret fikk en akseptabel økonomisk ramme under meklingen, men meklingsforslaget hadde en profil og innretting som ikke traff medlemmene i Unios forbund i tilstrekkelig grad. Unios forbund gikk derfor ut i streik.

I forbindelse med statistikkarbeidet i forkant av oppgjøret i 2008, avdekket partene en statistikkfeil som berørte stillingsgruppen ”3-årig høyskole eller tilsvarende”. Partene ble enige om å korrigere feilen ved å heve alle minstelønnssatsene med 9700 kroner for denne gruppen med virkning fra 1. januar 2008.

Uttalelser fra både politisk hold og KS skapte store forventninger i forkant av oppgjøret hos våre medlemsforbund.

Krav

Unio gikk inn i hovedtariffoppgjøret i KS-området med følgende hovedkrav:

• Høgskolegruppene og skoleverket må prioriteres i dette oppgjøret. Oppgjøret må ha en økonomisk ramme som sikrer disse gruppene en god lønnsutvikling og kompenserer for mindrelønnsutviklingen i forhold til privat sektor.
• Oppgjøret må ha en tydelig likelønnsprofil. Likelønnsproblemet er særlig stort for utdanningsgruppene i offentlig sektor.
• AFP videreføres som en minst like god ordning som i dag.
• Gode offentlige tjenestepensjonsordninger sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordninger for både uføre- og alderspensjonister.

Og i tillegg krevde Unio:

• god lønnsutvikling for ledere
• større likeverd mellom partene i lokale forhandlinger
• redusert bruk av deltid og styrket rett til heltid
• bedre kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Brudd

Forhandlingene startet 7. april, og ble avsluttet 29. april etter at partene i statlig sektor brøt forhandlingene dagen før.

Bakgrunnen for bruddet i forhandlingene fra Unios side var blant annet:

• for lav total økonomisk ramme
• feil fordeling av midlene
• lite til kvinnedominerte grupper med 3-årig høgskoleutdanning, og til spesialistene
• likelønn fraværende
• mindrelønnsutvikling for lærerne
• ingen styrking av forhandlingsbestemmelsene
• uenighet om særavtale KS Bedrift

Mekling og streik

Meklingen startet 13. mai og foregikk fram til 23. mai. 20 timer på overtid la meklingsmannen fram et forslag som Akademikerne aksepterte og som KS, LO Kommune og YS Kommune kunne anbefale. Skolenes Landsforbund og Musikernes Fellesorganisasjon aksepterte ikke forslaget. Meklingsmannen konstaterte at Unio og KS sto så langt fra hverandre at det ikke var grunnlag for å legge fram et forslag.

Fra den 23. mai var alle medlemsorganisasjoner innen Unio kommune i konflikt med ca. 3000 medlemmer totalt. Ved streikens avslutning den 5. juni 2008 – hvor samtlige organisasjoner avblåste konflikten etter tre opptrappinger – var ca. 11 000 medlemmer i streik. Totalt omfattet streiken ca. 50 000 streikedager.

Etter en 12-dagers streik ble KS og Unio enige om en tilleggsprotokoll, og partene aksepterte meklingsmannens forslag til avslutning på streiken.

Resultatet

I tilleggsprotokollen av 5. juni 2008 fikk Unios forbund gjennomslag for følgende elementer:

• alle medlemsorganisasjonene tilbake på samme tidspunkt
• alle tillegg tilstås fra 1. mai 2008
• lokale tillegg blir ikke uthulet av minstelønnshevingene i 2009
• en erkjennelse fra arbeidsgiver på vår verdi- og verdsettingskamp, herunder likelønn
• fokus på utdanningsgruppenes lønnsnivå og lønnsutvikling i 2008 og 2009

Det totale meklingsforslaget – inklusiv tilleggsprotokollen – hadde en økonomisk ramme fra 2007 til 2008 på om lag 6,4 prosent på årsbasis og fra 2008 til 2009 på om lag 4 ¾ prosent på årsbasis

Hovedelementer for 2008

a) Det gis et likt prosentvist tillegg på 2,5 prosent per dato av den enkeltes grunnlønn til ansatte i stillinger omfattet av hovedtariffavtalens kap. 4, med virkning fra 1. mai 2008.

b) Endringer i minstelønnen for stillinger i HTA kap. 4 med vekt på begynner- og topplønn, med virkning fra 1. mai 2008.

c) Det er avsatt en pott på 1,6 prosent per 1. mai 2008 til lokale forhandlinger etter HTA kap. 4.A.1. Arbeidsgiver har adgang til å skyte til egne midler.

d) Alle ulempetilleggene i Fellesbestemmelsene er nå minstesatser og kan fravikes lokalt. Satsene ble hevet per 1. mai 2008.

e) Det etableres en egen sentral særavtale for konkurranseutsatte bedrifter innen KS Bedrift. Det nedsettes et eget partssammensatt utvalg som skal utarbeide lønns- og stillingsbestemmelser for de bedrifter som omfattes av særavtalen.

Hovedelementer for 2009

a) Det gis et generelt tillegg på 3,1 prosent per dato av den enkeltes grunnbeløp, dog minimum kr 9.000. Tillegget gis med virkning fra 1. mai 2009 til ansatte i stillinger som omfattes av HTA kap. 4.

b) Minstelønnssatser justeres mer enn det generelle tillegget med virkning fra 1. mai 2009.

c) Det lokale lønnstillegget gitt ved de lokale forhandlingene per 1. mai 2008 skal i sin helhet komme i tillegg til de nye minstelønnssatsene per 1. mai 2009.

AFP

Utgangspunktet for det videre arbeidet med AFP er avklart ved årets oppgjør. Det videre arbeidet med AFP og offentlig tjenestepensjon avklares i løpet av 2008/2009 og blir tema ved mellomoppgjøret i 2009.

Brev til statsministerern

Den 6. oktober 2008 sendte KS og Unio en felles henvendelse til regjeringen ved statsminister Jens Stoltenberg vedrørende Likelønnskommisjonens forslag om lønnsløft i offentlig sektor. Under refereres brevets innhold:

”LIKELØNNSKOMMISJONENS FORSLAG OM LØNNSLØFT I OFFENTLIG SEKTOR

I forbindelse med avslutningen av konflikten mellom UNIO og KS under årets tariffoppgjør i kommunal sektor, ble disse parter enige om å rette en felles henvendelse til Regjeringen.

Soria Moria-erklæringens vedtak om nedsettelse av en Likelønnskommisjon, viste at Regjeringen ønsker å ta tak i de likelønnsutfordringene som undersøkelser og statistikker har vist eksisterer i norsk arbeidsliv. Nå foreligger Kommisjonens rapport som en grundig gjennomgang av eksisterende dokumentasjon av likelønnsproblematikken, nasjonalt og internasjonalt, og en av hovedkonklusjonene er at lønnsgapet mellom kvinner og menn følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette er særlig synlig for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning. Men også innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor har vi likelønnsutfordringer.

Unio og KS er enige om viktigheten av at kommunesektoren leverer gode tjenester innenfor bl.a. de viktige tjenesteområdene barnehage, utdanning, kultur og helse. Det er grundig dokumentert at kommunesektoren står overfor massive rekrutteringsutfordringer i tiden som kommer, ikke minst innenfor helsesektoren. Den demografiske utviklingen med en økende forventet levealder og økende forventninger fra innbyggerne vil øke kravene til kompetanse hos arbeidstakerne. KS og Unio er enige om at et godt lønnsnivå og en positiv lønnsutvikling for utdanningsgruppene i kommunesektoren er et virkemiddel som vil bidra til å rekruttere og beholde kompetente arbeidstakere og styrke tjenestenes kvalitet. Dette vil kunne bidra til et godt omdømme og til at kommunesektoren kan løse sine viktige oppdrag. Likestilling og likelønn er viktig i denne sammenheng.

De økonomiske utfordringene knyttet til oppretting av likelønnsgapet vil kreve ekstraordinære tiltak. Partene vil ikke på kort sikt være i stand til å løse likelønnsutfordringene gjennom lønnsoppgjørene. Et lønnsløft i kommunal sektor vil ikke kunne gjennomføres med mindre kommunesektoren kompenseres fullt ut for sine økte utgifter knyttet til lønnsløftet. Det er også klart at de foreslåtte tre milliardene til et lønnsløft i offentlig sektor ikke vil være tilstrekkelig for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, men det vil være et viktig bidrag.

KS og Unio ber Regjeringen følge opp Likelønnskommisjonens forslag om å muliggjøre et lønnsløft for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i kommunal sektor.”

Last ned

• Meklerens møtebok og forslag