Unios tariffhistorie – mellomoppgjøret 2007
Tariffområde KS
Helga Hjetland, leder av Unio KS.
Forhandlingene kom i havn uten mekling. Oppgjøret fikk en ramme på om lag 4,8 prosent.
En forutsetning for Unio ved hovedtariffoppgjøret i 2006 var blant annet at den totale lønnsveksten i KS-området fra 2005 til 2006 skulle være større enn den samlede lønnsveksten for industriarbeidere og industrifunksjonærer. I stedet for å tette lønnsgapet mellom de to sektorene, kunne Unio konstatere at lønnsgapet hadde økt ytterligere i 2006. Derfor ble det reist krav om kompensasjon for etterslep ved årets mellomoppgjør.
Det stramme arbeidsmarkedet, de økonomiske utsiktene og arbeidsgivers konkurranse om kvalifiserte arbeidstakere ville etter Unios mening måtte medføre at KS som arbeidsgiver må legge forholdene bedre til rette for, på kort og lang sikt, å beholde og rekruttere arbeidskraft.
Økonomiske krav
Unio krevde at den økonomiske rammen ved årets oppgjør skal basere seg på den samlede lønnsveksten for industrien innen NHO-området, samt ta hensyn til mindrelønnsutviklingen for de kommunalt ansatte. Den disponible rammen skal benyttes til sentrale tillegg til alle ansatte med sentral lønnsdannelse, som ivaretar utdanningsgruppenes lønnsutvikling. Minstelønnssatsene heves tilsvarende. Tillegg gis med virkning fra 1. mai 2007.
Øvrige krav
Ufrivillig deltid
Mange arbeider ufrivillig deltid. Unios standpunkt er at det å arbeide heltid skal være en rettighet for alle, og at deltid skal være en mulighet. Unio krevde at det må tas et krafttak for å redusere uønsket deltid. Her ligger en betydelig arbeidskraftsreserve. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for å redusere bruken av ufrivillig deltid.
Ny stillingskode med krav om mastergrad
Unio viste til Riksmeklingsmannens møtebok av 24. mai 2006:
”Bruken av og endelig plassering av stillingskode 0000 med krav om mastergrad skal drøftes av partene i tariffperioden med sikte på endelig avklaring innen 30. april 2007.”
Unio krevde at punktet fra Riksmeklingsmannens møtebok skulle følges opp, og at partene skulle drøfte bruken av stillingskoden i kap. 4 uten at dette skulle medføre dublering av stillingen i kap. 4 og i øvrige kapitlene.
Resultatet
Oppgjøret fikk en ramme på om lag 4,8 prosent. Det var noe høyere enn det som ble gitt for arbeidere i oppgjøret i privat sektor.
I tillegg til 7500 kroner som ble avtalt i oppgjøret i fjor, fikk alle et generelt tillegg på 1,4 prosent beregnet ut fra lønn per 1. mai.
Minstelønnene ble justeret tilsvarende i hovedtariffavtalen kap. 4 B. I kap. 4 C (skoleverket) ble de fleste minstelønnssatsene hevet mer enn de generelle tilleggene. Dette gir seg utslag ved at de som lå på gjeldende minstelønnssats får et ytterligere tillegg på opptil 9300 kroner.
Forhandlingene kom i havn uten mekling. Et enstemmig forhandlingsutvalg anbefalte forbundene å godkjenne resultatet, noe alle forbundene gjorde.
Vurdering
Unio oppnådde et akseptabelt resultat, sett i samanheng med de økonomiske rammene for oppgjøret. Det er også positivt at Unio har fått aksept for vårt krav om at det bare skulle gis sentrale prosenttillegg, samt at det ble gjort tiltak for å bedre den dårlige lønnsutviklingen skoleverket har hatt.