Unios tariffhistorie – hovedoppgjøret 2004

Partene i kommuneoppgjøret samlet rundt forhandlingsbordet til meklingsmann Dag Nafstad. Leder av UHO-kommune, Helga Hjetland, til høyre. Foto: Berit Roald / SCANPIX.

UHO-kommunes rolle i oppgjøret bar preg av å ha en mer aktiv og konstruktiv rolle både i forkant og under forhandlingene enn tidligere. KS opplevde UHO som en viktig aktør og medspiller i forhandlingene, noe som ikke minst var med på å prege det endelige resultatet.

Regjeringen vedtok 31. januar 2003 å overføre forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til KS. Arbeidsgruppen som ble nedsatt mellom Utdanningsforbundet og KS skulle sluttføre sitt arbeid innen 31. desember 2003, og arbeidet skulle danne grunnlag for forhandlingene i 2004. Prosessen fra KS sin side ble delvis trenert, og dette skapte uro. Titusenvis av lærere marsjerte 11. mai i tog for å markere sin motstand mot KS.

Forhandlingene, som startet 31. mars, endte i brudd 30. april, og meklingsfristen ble satt til 26. mai.

KS var ikke villig til å føre reelle forhandlinger, og imøtekom heller ingen av UHOs hovedkrav:

• likelønn var oversett og neglisjert
• nærmere 100.000 lærere og skoleledere risikerte å få sine lønns- og arbeidsvilkår rasert
• den økonomiske innretningen var utdanningsfiendtlig

Etter en tøff og krevende mekling, 18 timer på overtid, valgte et enstemmig forhandlingsutvalg å anbefale forbundene å godkjenne resultatet.

Resultatet

UHO fikk gjennomslag for flere viktige prinsipielle seire:

• skoleverket ivaretatt
• et akseptabelt lønnssystem
• viktige lønnssystemforbedringer

Sykepleiere, førskolelærere, fysioterapeuter og ergoterapeuter fikk garantert lønnsopprykk også etter fire og åtte år, mot tidligere etter 10 år.
Normalarbeidsdagen som KS ville utvide ble berget.

Det kompetanselønnssystemet lærerne hadde i staten, med lønn etter utdanning, ble videreført. Frem til 31.12.2005 skal partene sammen utrede hvordan lønnssystemet skal være med tanke på kompetanseheving og kvalitetsutvikling i skolen.

Økonomiske elementer:

• ramme på om lag 3,5 prosent per 01.05.04
• høyskolegrupper fikk mellom 7900 og 17 000 kroner
• et generelt tillegg på 1000 kroner pluss minstelønnsreguleringer per 1.1.2005
• lokale forhandlinger på 0,9 prosent per 01.05.04
• økning av lørdags- og søndagstillegget fra 18 til 23 kroner

Dessuten ble partene enige om å opprette et pensjonskontor, for bl.a. å ivareta pensjonsordningene i KS-området og AFP.

Konklusjon

Lærerne kom gjennom det første oppgjøret med KS uten konflikt. UHO slo tilbake KS’ forsøk på å forringe skoleverkets lønns- og arbeidsvilkår og sørget for å bevare sentrale elementer i lærernes lønns- og avtalestruktur.

KS som arbeidsgiver tok ikke ansvar for å tette likelønnsgapet, her har vi oppgaver både på kort og lang sikt.

Resultatmessig, bedømt ut fra de aktuelle rammebetingelsene som økonomi og det inntektspolitiske samarbeidet hadde satt, oppnådde vi det som var mulig.

Last ned

• Protokoll
• Unios krav 1