Unios tariffhistorie – mellomoppgjøret 2003
Tariffområde stat
Helga Hjetland ledet UHO-stat i 2003-oppgjøret.
Ved mellomoppgjøret la UHO-stat til grunn de overordnede krav som lå i UHOs tariffpolitiske uttalelse. Oppgjøret startet med utveksling av krav mellom partene 24. april.
UHO-stat la til grunn at årets oppgjør forhandles innenfor økonomiske rammer som er i tråd med Kontaktutvalgets uttalelse, slik at bl.a. mål om full sysselsetting og styrket konkurranseevne ivaretas. Samtidig er det viktig for UHO at årets mellomoppgjør synliggjør Kontaktutvalgets forutsetning om at det er den samlede lønnsvekst som avtales sentralt og lokalt i konkurranseutsatt sektor som er utgangspunkt for forhandlingene.
Kravene ville bli konkretisert i løpet av forhandlingene. De øvrige hovedsammenslutningene la heller ikke fram konkrete økonomiske krav.
Forhandlingsløpet viste klart at det ikke ville være mulig å hente økonomi ut av oppgjøret på en slik måte at det tjente UHOs medlemmer. Derimot ble det som vedlegg til protokollen lagt inn en sikringsbestemmelse (en reforhandlingsklausul) som i sin helhet lyder slik:
«Partene er enige om, på bakgrunn av det inntektspolitiske samarbeidet og uttalelsene i Kontaktutvalget 22. januar 2003, å oppta forhandlinger i januar/februar 2004 om eventuelle lønnstillegg i det statlige tariffområdet. Partene er enige om at siktemålet med disse forhandlingene er å gi arbeidstakerne i det statlige tariffområdet en faktisk lønnsutvikling innenfor den samme ramme på årsbasis (2002-2003) som for industrien (gjennomsnittlig arbeidere og funksjonærer) i NHO-bedrifter. Forhandlingene føres med utgangspunkt i tall fra TBUs foreløpige rapport 2004.
Eventuelle tillegg av lønnsmessig art gis med virkning fra 1. januar 2004. Dersom avviket er mindre enn 0,10 prosentpoeng foretas det ingen endringer.
Forhandlingene skal være sluttført innen utgangen av februar 2004.»
Et enstemmig forhandlingsutvalg aksepterte forhandlingsresultatet. Ikke minst var det et vesentlig poeng at reforhandlingsklausulen gir en reell mulighet til å føre forhandlinger om lønnsendringer dersom de forutsetninger om lav lønnsvekst som LO/NHO hadde lagt til grunn for privat sektor ikke slår til.