Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning. Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne oversikten gir en kortfattet innføring til deg som er fersk i spørsmål om lønn og tariff.

Se forklarende filmer om lønnsoppgjøret:

I denne guiden skal vi ta for oss følgende hovedpunkter:

• Du skal ha ordnede lønns- og arbeidsforhold
• Har du tariffavtale?
• Hva er et tariffoppgjør?
• Noen vanlige tariffbegrep
• Tariffområder
• Unios rolle i lønnsforhandlingene
• Lønnsoppgjøret skritt for skritt

Du skal ha ordnede lønns- og arbeidsforhold

En tariffavtale gir deg rettigheter knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Lønns- og arbeidsvilkår er dels regulert gjennom lover, dels gjennom tariffavtaler. De viktigste lovene som omhandler dine rettigheter som arbeidstaker er arbeidsmiljøloven, ferieloven og folketrygdloven.

Har du tariffavtale?

De fleste av medlemmene i Unios forbund omfattes av en tariffavtale – én avtale for hvert av våre tariffområder. Tariffavtalen består av en hovedavtale og en hovedtariffavtale.

Hovedavtalen omhandler i hovedsak medbestemmelse, rettigheter og plikter for den tillitsvalgte og permisjonsregler. Den regulerer ikke lønn.

Hovedtariffavtalen regulerer i hovedsak forhold som omfatter lønn, arbeidsvilkår (bl.a. fellesbestemmelsene), pensjon og forsikringsordninger.

Hvilken tariffavtale som gjelder for deg, avhenger av hvor du arbeider.

En særavtale kommer i tillegg til hovedtariffavtalen. For eksempel i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er det to typer særavtaler: Sentral generell særavtale (SGS), som gjelder alle ansatte. Og sentral forbundsvis særavtale (SFS), som gelder for enkelte sektorer, yrkesgrupper og lignende., for eksempel særavtale om arbeidstid for undervisningspersonalet.

Uten tariffavtale? Alle våre medlemmer omfattes ikke av en tariffavtale. Men det er en målsetting for Unio å sikre at alle medlemmer skal være det. Vi jobber derfor hele tiden for at det skal skje. Hvis du jobber i en virksomhet som ikke har tariffavtale, ber vi deg ta kontakt med din fagforening.

Hva er et tariffoppgjør?

Det gjennomføres tariffoppgjør hvert år, vanligvis innen utgangen av april. Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annet hvert år. Hovedoppgjøret er det mest omfattende.

Hovedtariffoppgjør
Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten), for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser.

Mellomoppgjør
Et mellomoppgjør gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om regulering av lønn for det andre avtaleåret.

Noen vanlige tariffbegrep

I tariffsammenheng er det spesielt noen begreper som går igjen.

Rammen
Rammen for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning som er en del av rammen. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger.

Hva ligger til grunn for rammen?
Rammen er basert på flere komponenter, blant annet legger regjeringen ofte sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet. Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi. I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg for oppgjørene (TBU) til grunn for beregning av den økonomiske rammen.

De senere årene har også flere fagorganisasjoner hatt en finger med i spillet med blant annet solidaritetsalternativet, som innebærer moderate lønnskrav. Det betyr at partene på forhånd er enige om et mål eller ramme for hvor ”dyrt” tariffoppgjøret skal bli – det vil si en prosentvis kostnadsramme som man skal holde seg innenfor i oppgjøret.

For å bli enige om hva dette grunnlaget skal være, må partene finne ut hva overhenget blir og hva som antas å bli lokal lønnsglidning. Trekker man dette fra rammen, finner man ut hva som er igjen til lønnstillegg og andre avtaleforbedringer i oppgjøret.

Frontfagmodellen bygger på at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO, og utfallet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der blant annet Unio er forhandlingspart.

I offentlig sektor krever Unio at det skal forhandles etter en utvidet frontfagmodell som innebærer at lønnsutviklingen til industriarbeideren skal telle med, i tillegg til lønnsutviklingen til industrifunksjonæren. I tillegg må det være rom for justeringer i relative lønninger.

Generelt tillegg
Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg eller prosenttillegg, eller en kombinasjon av disse.

Lønnsglidning
Lønnsglidningen er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved tilsetting. Størrelsen på lønnsglidningen varierer.

Lønnsoverheng
Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året, det vil si lønnen i desember minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er 1. mai til 30. april.

Tariffområder

Unios forbund tilhører ulike tariffområder. Hvert tariffområde har egne tariffavtaler. De ulike områdene leser du mer om her.

Unios rolle i lønnsforhandlingene

Unio omfatter 13 fagforbund med 375 000 medlemmer. I lønnsoppgjørene forhandler forbundene gjennom Unios ulike forhandlingsutvalg på de fleste tariffområdene.
Forhandlingsutvalgene i Unio forhandler med arbeidsgivere på avtaleområde medlemmene tilhører. KS, Spekter og staten er eksempler på noen forhandlingsmotparter.

Ledere med flere roller
Under tariffoppgjøret fungerer Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, også som leder av Unios forhandlingsutvalg på KS-området. Det innebærer at han er forhandlingsleder for samtlige medlemmer på KS-området i Unio, som i tillegg til undervisningspersonale og førskolelærere i kommunene, også omfatter kommunalt ansatte sykepleiere med flere. I tariffsammenheng er han altså forhandlingsleder og talsperson for både lærere og sykepleiere i kommunal sektor.

Det samme gjelder for Lill Sverresdatter Larsen i Spekter. Hun er leder for Norsk Sykepleierforbund, mens hun i tariffsammenheng er forhandlingsleder i hele Spekter-området. Likeledes er Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder i Unios forhandlingsutvalg i staten, der for eksempel også våre medlemmer i Politiets Fellesforbund er.

Forhandlingsleder for Unio i Oslo kommune er Aina Skjefstad Andersen (Utdanningsforbundet). Forhandlingsleder for Unio i Virke er Kari Tangen (Norsk Sykepleierforbund). Forhandlingsleder for Unio i KA er Kristian Mollestad (Presteforeningen).

Lønnsoppgjøret skritt for skritt

Tariffavtale – oppsigelse
En tariffavtale er en avtale mellom to parter, en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver- eller arbeidsgiverforening om lønn og ansattes rettigheter i arbeidsforholdet. Vanligvis gjelder en tariffavtale for to år. Fristen for å si opp denne står i avtalen. Forhandlingene om ny avtale kalles tarifforhandlinger. Det er dette som er et tariffoppgjør.

Kravene
Før tarifforhandlingene starter forbereder partene sine krav. Forbundene legger fram sine krav for Unio, og styret i Unio vedtar overordnede krav. Det enkelte forhandlingsutvalg i Unio vedtar endelige krav. Forhandlingsutvalgene er sammensatt av representanter fra de forskjellige fagforbundene som Unio representerer. Kravene blir så lagt fram for motparten/arbeidsgiver.

Forhandlingene
Tarifforhandlingene føres enten sentralt eller lokalt, eller som en kombinasjon av disse. Bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger kan du lese i hovedavtalen og hovedtariffavtalen på de ulike tariffområdene.

Sentrale forhandlinger
Sentrale forhandlinger føres sentralt. Disse forhandlingene dreier seg om endring av lønnen/minstelønn/lønnstabellen, for eksempel det generelle tillegget og eventuelt endringer i sosiale bestemmelser. Sentrale justeringsforhandlinger dreier seg om endring av lønnsstiger og lønnsrammer. Disse forhandlingene gjennomføres primært i staten.

Lokale forhandlinger
Lokale forhandlinger forhandles lokalt, for eksempel i kommunen. Disse forhandlingene, som skjer lokalt, er en del av det totale tariffoppgjøret, og føres dersom det er avsatt en pott av rammen til disse forhandlingene. I lokale forhandlinger er det partene lokalt som utvikleren egenlønnspolitikk som legges til grunn for forhandlinger og fastsetting av lønn. Partene skal finne en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål.

Brudd og plassoppsigelse
Dersom avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivers tilbud er for stor, kommer det til brudd i forhandlingene. Et forhandlingsbrudd medfører plassoppsigelse som er en kollektiv oppsigelse av medlemmenes arbeidsavtaler – og et varsel om at de ansatte vil gå til streik fra en bestemt dato. Riksmeklingsmannen skal varsles om plassoppsigelser.

Mekling
Ved forhandlingsbrudd vil mekleren etter en viss tid kalle inn partene til mekling. Mekleren legger fram forslag til ny tariffavtale. Dette kalles et meklingsforslag, eller meklerens skisse. En streik skal ikke starte før mekling er forsøkt. Det er grunnregelen i både arbeidstvistloven og tjenestetvistloven.

Lønnsnemnd
Dersom partene ikke blir enige i meklingen, kan de enten bli enige om å la konflikten bli avgjort av en frivillig lønnsnemnd. Hvis det ikke skjer og det blir streik, kan Stortinget vedta en særlov om at konflikten skal avgjøres av tvungen lønnsnemnd. Stortinget kan kun gjøre dette hvis det det er fare for helse og sikkerhet. Resultatet av tvungen lønnsnemnd er endelig og kan ikke overprøves.

Konflikt/streik og lockout
Dersom partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det konflikt/streik. Arbeidstakerne lagger da ned arbeidet. Retten til å streike er en grunnleggende rett de ansatte har.

Arbeidsgiver kan igjen stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout.

Noen ganger ender en konflikt med at Riksmekleren innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten.

Ny tariffavtale
En ny tariffavtale kommer i stand på tre måter.

1. Partene kan bli enige under forhandlingene. Et anbefalt forslag til ny tariffavtale blir da sendt ut til uravstemning blant medlemmene dersom organisasjonen deres bruker uravstemning. Blir forslaget vedtatt, gjelder den nye avtalen fra utløpet av den gamle. Blir forslaget forkastet, må partene forhandle videre, eller varsle plassoppsigelse slik at det blir mekling.
2. Er forhandlingene gått til mekling, kan Riksmeklingsmannen framsette et forslag. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det ut til uravstemning i de organisasjonene som benytter det. Blir forslaget forkastet, blir det konflikt.
3. En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet i tariffavtalen. Dette vedtaket er endelig og kan ikke overprøves eller sendes på uravstemning.

Uravstemning
Uravstemning er en avstemning over et anbefalt forhandlings- eller meklingsresultat. Ved uravstemning i et forhandlings-/tariffområde får det enkelte medlem i tariffområdet anledning til å si ja eller nei til et anbefalt forhandlingsresultat. Det gjelder dersom dette forbundet benytter uravstemning.

Til slutt: Husk at hvis du har spørsmål kan den tillitsvalgte på arbeidsplassen eller i lokallaget hjelpe deg.