Ord og uttrykk

Anbefalt forslag

Forslag som partenes forhandlere under et tariffoppgjør anbefaler vedtatt. Et anbefalt forslag blir ofte stemt over ved en uravstemning blant medlemmene i organisasjonen. Forslaget kan ha fremkommet med eller uten mekling.

Arbeidskamp

Fellesbetegnelse og et annet ord for streik (arbeidsnedleggelse) og lockout (arbeidsstengning).

Arbeidsretten

Arbeidsretten er en spesialdomstol til behandling av tvister mellom tariffparter om tariffavtalens eksistens, forståelse og gyldighet. Arbeidsretten behandler også tvister om erstatningsansvar ved avtalebrudd og ulovlig arbeidsstans.

Arbeidsretten er administrativt underlagt Arbeids- og sosialdepartementet.

Arbeidsrettens dommer er å finne på Lovdata.

Arbeidsrettens nettsider

Arbeidsstengning (lockout)

Lockout er arbeidsgivers kampmiddel. Arbeidsgiver utestenger arbeidstakerne helt eller delvis fra deres arbeidsplass. Her gjelder de samme reglene og frister som når det gjelder adgang til å streike. En lockout kan iverksettes ved kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon med virkning for denne organisasjonens medlemmer, eventuelt bare i nærmere angitte bedrifter. Som ledd i en lockout kan de utestengte arbeidstakere bli forsøkt hindret i å få annet arbeid.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP er en tidligpensjonsordning.

Dagsing (dagtidsaksjon)

Enkelte tariffavtaler har regler som gjør det lovlig å gjennomføre slike aksjoner i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. Arbeidstempoet settes ned og lønna reduseres vanligvis ned til minstelønnssatsene.

Delingstall

Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen i ny alderspensjon deles på for å beregne årlig inntektspensjon. Delingstallet benyttes tilsvarende for å beregne garantipensjon ut fra en garantipensjonsbeholdning. Årskullene fra og med 1954, det vil si de som helt eller delvis omfattes av nye opptjeningsregler, tildeles et sett med delingstall for uttaksalder 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist. Det tas også hensyn til årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv og regulering. Delingstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir delingstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Dette skyldes at de opptjente pensjonsrettighetene skal betales ut i en kortere tidsperiode. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil delingstallet for ved en gitt uttaksalder øke. Den enkelte kan selv motvirke effekten av dette ved å stå lenger i arbeid.

Etterslep

Påvisning av lavere årslønnsvekst i ett område sammenlignet med et normgivende område, som f.eks. industrien. Et annet ord for etterslep er mindrelønnsutvikling.

Fellesoppgjør

Tarifforhandlinger der flere fagforbund forhandler i fellesskap. Avstemningene over resultatet foregår under ett.

Forbundsvise oppgjør

Det enkelte fagforbund utarbeider selv sine krav og forhandler på egenhånd med tariffmotparten om kravene.

Forholdstall

Forholdstallet er det tallet opptjente rettigheter i dagens alderspensjon (basispensjon) deles på for å beregne årlig pensjon. Årskullene 1943-1962, det vil si de som omfattes helt eller delvis av dagens opptjeningsregler, tildeles et sett med forholdstall for uttaksalder 62 til 75 år. Forholdstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist sett i forhold til levealderen for en 67-åring i 2010. I beregningen av forholdstallene tas det også hensyn til regulering. Forholdstallet avhenger dermed av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir forholdstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Dette skyldes at de opptjente pensjonsrettighetene skal betales ut i en kortere tidsperiode. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil forholdstallet ved en gitt uttaksalder øke. Den enkelte kan selv motvirke effekten av dette ved å stå lenger i arbeid. Levealdersjusteringen fases gradvis inn, slik at økningen i forholdstallene mellom årskull de første årene etter 2010 blir lavere enn faktisk levealdersutvikling isolert sett tilsier.

Forventet levealder

Forventet levealder – og forholdstall og delingstall – fastsettes når et kull fyller 61 år. Tallene beregnes på bakgrunn av faktisk levealder de siste ti årene.

Fredsplikt

I tariffperioden gjelder det en fredsplikt, som betyr at partene ikke kan tvinge fram endringer i det de har avtalt ved å bruke kampmidler som streik og lockout.

Frivillig lønnsnemnd

Dersom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon er uenige om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale, kalles dette en interessetvist. Dersom partene i en interessetvist ønsker at konflikten skal bli løst ved avgjørelse fra Rikslønnsnemnda, kalles dette frivillig lønnsnemnd. Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 er det gjennomført om lag 70 frivillige lønnsnemnder i kommunal, statlig og privat sektor. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med. Modellen innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatte virksomheter skal gjelde som en norm for øvrige forhandlingsområder Dette blir ivaretatt ved at avtale- og forhandlingsområder med store innslag av konkurranseutsatt virksomhet forhandler og lager avtaler først.

Frontfaget har tradisjonelt vært Verksted-/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet.

Frontfag – den utvidede frontfagsmodellen

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at lønndannelsen skal ta hensyn til både arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt industri.

Glidning (lønnsglidning)

Lønnsglidning fremkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden.

Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, eller strukturelle endringer i sysselsettingen, f. eks. gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse i kommunene regnes som lønnsglidning. I noen tariffområder er forhandlingsmodellen slik at partene også regner de lokale forhandlingene som en del av den avtalte lønnsøkningen. For ansatte i staten og i kommunene med sentral lønnsdannelse, er tillegg ved lokale forhandlinger normalt en del av rammen fastsatt sentralt. I staten for eksempel kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag.

Grunnbeløpet i folketrygden (G)

Grunnbeløpet i folketrygden (G) per 1. mai 2019 er kr 99 858 kr. Grunnbeløpet benyttes ved beregning av pensjoner fra folketrygden, og reguleres årlig med virkning fra 1. mai.

Til grunn for reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste årene.

Oversikt over grunnbeløpet fra 1967 til i dag

Grunnlovsvern

Grunnloven setter grenser for i hvilken grad lovendringer får virkning for etablerte rettigheter. Grunnlovsvernet er sterkere for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden. Grunnlovsvernet innebærer i hovedtrekk at endringer i ordningen bare gjelder framover i tid og får virkning for ny opptjening.

Hovedavtale

En hovedavtale inneholder bestemmelser om forhandlingsordning, prosedyrer samt arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalen er et virkemiddel for å sikre samhandling og gode prosesser mellom partene.

Hovedtariffavtale

Hovedtariffavtaler er offentlig sektors landsomfattende tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Indeksregulering

Indeksregulering er justering av lønninger eller andre beløp avtalt i penger i samsvar med prisstigningen, uttrykt ved en prisindeks. Tariffavtaler kan inneholde bestemmelser om å regulere lønningene i tariffperioden i forhold til prisstigningen (målt ved konsumprisindeksen), enten automatisk eller gjennom forhandlinger.

Inntektspensjon

Inntektspensjon er den delen av ny alderspensjon som er avhengig av tidligere arbeidsinntekt. Hvert år opparbeides det pensjonsrettigheter tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt mellom 0 G og 7,1 G, som tilføres en pensjonsbeholdning.

Pensjonsopptjeningen hvert år er altså proporsjonal med inntekten fra første krone, opp til den øvre grensen på 7,1 G. Inntektspensjonen beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som hovedsakelig reflekterer forventet antall år som pensjonist ved tidspunktet for pensjonsuttak.

Interessetvist

En interessetvist i arbeidslivet er uenighet om lønns- og arbeidsvilkår.

Kjøpekraft (reallønn )

Kjøpekraft er verdien av lønnen, korrigert for prisutviklingen.

Kombinerte oppgjør

Dette er tariffoppgjør der myndighetene går inn som en tredje part i oppgjøret. En del av et lønnskrav kan bli innfridd med forskjellige tiltak fra myndighetenes side som for eksempel skattelettelser, subsidier, prisreguleringer osv.

Myndighetene krever vanligvis at organisasjonene samordner sine krav og forhandlinger i kombinerte oppgjør ettersom myndighetenes bidrag vil gjelde alle lønnstakergrupper.

Lavlønnsgaranti

I tariffavtaler i en del lavlønnsbransjer er det bestemmelser som garanterer en lønnsutvikling på linje med andre slik at forholdet mellom lønnsnivåene opprettholdes. Garantien er utformet på ulike måter, hovedforskjellen er om den er i forhold til egen bransje eller i forhold til industrien. En annen forskjell er om tillegget bare skal gis til de som har en lønn under et visst nivå eller til alle i en bedrift eller en bransje hvis snittet er under et visst nivå.

Levealdersjustering

Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig.

Likelønn

Likelønn handler om å sammenligne kvinners lønn og menns lønn. Det handler om at både kvinner og menn skal få lønn etter utdanning, kompetanse og ansvar. Likelønn betyr ikke at alle skal tjene likt. Likestillingsloven § 5 er tydelig på dette. Her defineres likelønn som lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønn skal fastsettes på samme måte, uavhengig av kjønn, basert på kompetanse, ansvar, anstrengelse og arbeidsforhold. Retten til likelønn gjelder uavhengig av om arbeidet tilhører ulike fag eller om lønna reguleres i ulike tariffavtaler.

Lockout (arbeidsstengning)

Lockout er arbeidsgivers kampmiddel. Arbeidsgiver utestenger arbeidstakerne helt eller delvis fra deres arbeidsplass. Her gjelder de samme reglene og frister som når det gjelder adgang til å streike (se mekling). En lockout kan iverksettes ved kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon med virkning for denne organisasjonens medlemmer, eventuelt bare i nærmere angitte bedrifter. Som ledd i en lockout kan de utestengte arbeidstakere bli forsøkt hindret i å få annet arbeid

Lønnsglidning

Lønnsglidning angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost.

Lønnsglidning er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid eller strukturelle endringer i sysselsettingen, f. eks. gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå.

Lønnsnemnd

Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen.

Frivillig lønnsnemnd
Dersom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon er uenige om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale, kalles dette en interessetvist. Dersom partene i en interessetvist ønsker at konflikten skal bli løst ved avgjørelse fra Rikslønnsnemnda, kalles dette frivillig lønnsnemnd. Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 er det gjennomført om lag 70 frivillige lønnsnemnder i kommunal, statlig og privat sektor. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Tvungen lønnsnemnd
Ved uenighet om ny eller endret tariffavtale gjelder som hovedregel en fri rett til streik og lockout. Samfunnet og berørte parter må i utgangspunktet tåle de ulemper som en arbeidskonflikt fører med seg. Dersom konflikten fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet, kan det likevel være aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidskonflikten overlates til Rikslønnsnemnda, og nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.
Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 har om lag 150 arbeidskonflikter endt med beslutning om tvungen lønnsnemnd.

Lønnsoverheng

Lønnsoverhenget angir hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg igjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkinger ellers blir imidlertid normalt gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste ved tariffoppgjør.

Størrelsen på overhenget kan variere betydelig mellom områdene og mellom år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og tariffområder.

Mekling

Tariffoppgjør der partene ikke kommer til enighet. Riksmekleren har som oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Ansvar og arbeidsoppgaver til riksmekleren er fastlagt i arbeidstvistloven. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt og derved bevare arbeidsfreden.

Mellomoppgjør

I et mellomoppgjør forhandles det kun om lønnsregulering, i motsetning til i hovedoppgjør hvor man forhandler om både lønnsregulering og regulering av alle andre bestemmelser i tariffavtalene.

I tariffavtaler har det vært vanlig å ha en bestemmelse om å regulere lønningene midt i tariffperioden i forhold til pris- og lønnsutviklingen for 1. avtaleår, den økonomiske situasjonen og utsiktene for 2. avtaleår.

Mindrelønnsutvikling

Mindrelønnsutvikling handler om dårligere lønnsvekst enn andre yrkesgrupper.

Minstelønn og minstelønnsavtaler

Minstelønn er en nedre lønnsgrense som garanteres i en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver. Ingen som omfattes av tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. Minstelønnsavtaler forutsetter normalt at det skal kunne gis tillegg til minstelønn gjennom lokale forhandlinger etter visse kriterier, som bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

Slike avtaler er mest vanlige i industrien.

Månedslønn

Månedslønn (månedsfortjeneste i alt) omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner o.l. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedsfortjeneste i alt.

Normallønn og normallønnsavtaler

Tariffavtaler med fast lønnsregulativ kalles ofte en normallønnsavtale. Slike avtaler forutsetter i utgangspunktet at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen, dersom ikke slikt tillegg bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatte som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats. Normallønnen er bindende for begge parter.

Overenskomst

Overenskomst er en skriftelig avtale mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjon eller en enkeltarbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår.

Se også hovedavtale og tariffavtale.

Overheng (lønnsoverheng)

Lønnsoverhenget angir hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg igjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkinger ellers blir imidlertid normalt gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste ved tariffoppgjør.

Størrelsen på overhenget kan variere betydelig mellom områdene og mellom år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og tariffområder.

Pensjonsbeholdning

Pensjonsbeholdning er et nytt begrep i den nye opptjeningsmodellen for alderspensjon i folketrygden. Pensjonsbeholdning erstatter dagens system med pensjonspoeng og poengår. Hvert år som yrkesaktiv tjener du det opp 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G. Dette legges sammen til en personlig pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen reguleres hvert år med lønnsveksten (G-regulering). Den dagen du går av med pensjon, deles pensjonsbeholdningen på et delingstall for å få den årlige pensjonen. Omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og perioder med dagpenger gir økt pensjonsbeholdning, mens studier ikke gir opptjening.

Plassfratredelse

Det antall plassoppsagte som faktisk tas ut i streik (ev. lockout). Normalt meldes det plassfratredelse senest fire dager før meklingen må avsluttes og arbeidskamp kan iverksettes.

Plassoppsigelse (arbeidsoppsigelse)

Individuelle arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp for å kunne iverksette streik. Eller: en arbeidsgiverorganisasjon (eller en arbeidsgiver) sier opp arbeidstakere for å kunne iverksette lockout. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil en av partene (nesten alltid arbeidstakersiden) gå til plassoppsigelse. Riksmeklingsmannen skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen slik at mekling kan gjennomføres. Plassoppsigelse må derfor meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jf. arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister. I staten er også fristen 14 dager ifølge gjeldende hovedavtale.

Pott

Penger som partene ved tariffoppgjøret setter av til bestemte formål, som for eksempel lokale forhandlinger.

Prolongering

En automatisk eller avtalt forlengelse av varigheten på en tariffavtale.

Reallønnsvekst

Reallønnsveksten sier hvor mye lønningene øker mer enn prisene. Det er dermed et mål på økningen i lønningenes kjøpekraft.

Rikslønnsnemnda

Rikslønnsnemnda er opprettet med hjemmel i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister og i lov om tjenestetvister. Nemnda behandler interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse, og tvister som de lovgivende myndigheter vedtar skal løses ved tvungen lønnsnemnd.

Nemnda er sammensatt av nøytrale medlemmer og representanter fra partene i arbeidslivet og oppnevnes for tre år av gangen. Nemnda settes med en leder og seks andre medlemmer:

  • tre faste, nøytrale medlemmer
  • to faste medlemmer fra partene i arbeidslivet
  • partene i den enkelte tvist utpeker ett medlem hver
Riksmekleren

Riksmeklerens oppgave er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Virksomheten ledes av riksmekleren.

Samordnet oppgjør

Tarifforhandlinger som foregår ved at en hovedsammenslutning forhandler samlet for alle tilsluttede forbund om generelle krav, eventuelt ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler. Avstemning om resultatet er som regel felles, men kan skje forbundsvist. Betegnelsen samordnet oppgjør er særlig brukt når LO og NHO for handler.

Statistisk sentralbyrå (SSB)

SSB er en faglig uavhengig institusjon ansvarlig for å samle inn, produsere og publisere offisiell statistikk relatert til økonomi, befolkning og samfunn på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. SSB har i tillegg en omfattende forsknings- og analysevirksomhet.

Streik (arbeidsnedleggelse)

Streik er arbeidstakernes kampmiddel. Arbeidstakere stanser i fellesskap arbeidet helt eller delvis. Her gjelder de samme regler og frister som adgang til lockout. En streik kan iverksettes ved kollektivt varsel fra arbeidstakerorganisasjonen til vedkommende arbeidsgiverorganisasjon (eventuelt bedrift) med virkning for de bedrifter som er omtalt. Som ledd i en streik kan en bedrift bli forsøkt sperret for arbeidskraft.

Sympatiaksjon

Arbeidsnedleggelse til støtte for andre arbeidstakeres lovlige aksjoner, uten at resultatet får virkning for de sympatistreikendes egne lønns- eller arbeidsvilkår.

Tariffavtale

Tariffavtale er en avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Del I består som regel av hovedavtalen, mens del II består av overenskomsten og de særavtaler som er knyttet til denne.

Avtalen skal opprettes skriftlig og inneholde bestemmelser om utløpstid og oppsigelsesfrist. Sies avtalen opp, må det skje skriftlig. I tariffavtaleperioden gjelder fredsplikt.

Tariffmessig lønnsøkning

Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner.

Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Tilleggene gis fra en gitt dato og kalles derfor ofte ”per datotillegg”.

TBSK

Teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) er et partsammensatt utvalg hvor KS, Unio, LO-K, YS-K og Akademikerne er representert. Utvalget utarbeider nøkkeltall og statistikk til bruk for lønnsoppgjør.

TBU

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir vanligvis to rapporter hvert år, én før og én etter lønnsoppgjørene.

  1. Én rapport foran lønnsoppgjørene som består av en foreløpig utgave i slutten av februar (inkludert en kortversjon) og en endelig utgave i slutten av mars. Rapporten gir oversikter over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen inkludert en prisprognose for inneværende år og utviklingen i konkurranseevnen. Den gir også en oversikt over utviklingen i internasjonal økonomi og norsk økonomi. Dessuten er det flere vedlegg, bl.a. om lønnsoppgjørene året før, definisjoner av en del lønnsbegrep og institusjonelle trekk ved lønnsdannelsen i Norge. Marsrapporten blir trykket og utgitt i NOU-serien.
  2. Én rapport etter lønnsoppgjørene (i juni) som består av en oppsummering av lønnsoppgjørene i inneværende år.
Tvungen lønnsnemnd

Ved uenighet om ny eller endret tariffavtale gjelder som hovedregel en fri rett til streik og lockout. Samfunnet og berørte parter må i utgangspunktet tåle de ulemper som en arbeidskonflikt fører med seg. Dersom konflikten fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet, kan det likevel være aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidskonflikten overlates til Rikslønnsnemnda, og nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.
Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 har om lag 150 arbeidskonflikter endt med beslutning om tvungen lønnsnemnd.

Uravstemning

Medlemmenes avstemning over et forhandlings- eller meklingsforslag.

Årslønn

Samlet lønn, eksklusive overtidsgodtgjørelse og naturallønn, en lønnstaker oppnår hvis vedkommende har utført et avtalefestet normalårsverk og det er et normalt antall arbeidsdager i året.

Årslønn er det sentrale lønnsbegrepet i inntektsoppgjørene og benyttes av Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikk for årslønnsnivå er basert på månedslønnstatistikken (normalt for oktober) for vedkommende år, dvs. oppgaver over time- eller månedsfortjeneste eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. En kan dermed anslå økningen i månedsfortjenesten siden oktober året før. For å kunne beregne årslønn må en i tillegg ha informasjon om når i perioden lønnsendringer har funnet sted. Dette anslås på grunnlag av informasjon om reguleringspunkter i tariffavtaler og kunnskap om når lokale og individuelle lønnsreguleringer normalt finner sted osv.

TBU og SSB beregner lønnsnivå både for heltidsansatte, dvs. for lønnstakere som har utført et fullt normalt årsverk, for deltidsansatte og per beregnet årsverk. Et fullt normalt årsverk svarer imidlertid ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper For å kunne sammenlikne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid (heltidsekvivalenter). Begrepet “per årsverk” omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

En lønnstaker vil normalt ha en del fravær i løpet av året. Ved beregning av årslønn forutsettes det at det gis full lønn under ferie, sykefravær, permisjoner m.m.

Årslønnsvekst

Årslønnsvekst for en gruppe av arbeidstakere angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste.

Årslønnsveksten for en gruppe kan, i tillegg til lønnsutviklingen for den enkelte arbeidstaker, være påvirket av strukturendringer. Eksempler på dette er endringer i sammensetningen av arbeidskraften (for eksempel kvalifikasjoner/utdanning, alder og kjønn), endringer i stillingsstruktur, endret omfang av skiftarbeid og forskyvinger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå.

Årslønnsveksten er det sentrale begrepet i lønnsforhandlinger og mekling. Internasjonale sammenligninger av årslønnsveksten er viktige i lønnsoppgjørene. Utviklingen i årslønnen for frontfagene står sentralt i forhandlinger og meklinger for de andre gruppene.

I lønnsforhandlinger og meklinger står sammenhengene mellom årslønnsvekst, tariffmessig lønnsøkning, lønnsglidning og overheng sentralt. Sammenhengene er slik:

Årslønnsveksten = gjennomsnittlig tariffmessig lønnsøkning fra ett år til det neste + lønnsglidningen fra ett år til det neste,

eller

Årslønnsveksten = overhenget inn i året + bidrag til årslønnsveksten fra tarifftillegg i året + lønnsglidningen gjennom året.

I tarifforhandlinger og mekling er det årslønnsveksten beregnet som summen av overheng og tarifftillegg og lønnsglidning gjennom inneværende år som legges til grunn. Bidraget til årslønnsveksten fra tarifftillegg og lønnsglidning gjennom året før inngår i overhenget. Antakelser om bidraget fra lønnsglidningen i inneværede år baseres på historiske erfaringer, mens bidraget til årslønnsveksten fra årets tariffoppgjør er temaet for forhandling og mekling.