Krever reallønnsvekst – og mer enn ramma

Geir Røsvoll, leder for Unio kommune. Foto: Stig Weston

Årets hovedoppgjør blir krevende, spår forhandlingsleder Geir Røsvoll. Han er tydelig på at kommuneansatte både må få reallønnsvekst og mer enn frontfaget.

Geir Røsvoll er ny forhandlingssjef for Unio kommune. Det forhindrer ham ikke i å innta en offensiv holdning til årets lønnsoppgjør.

– Det er ingen tvil om at vi må over frontfaget, og samtidig skal vi ha reallønnsvekst.

Tre år med reallønnsnedgang

TBU-tallene som nylig ble presentert får ham ikke til å endre synspunkt.

– Ansatte i kommunene fikk i fjor et lønnstillegg på 5,4 prosent, mens prisstigningen var på 5,5. Det er tredje år på rad at våre medlemmer i kommunal sektor opplever en reallønnsnedgang. Slik kan det ikke fortsette.

– Samtidig har kommunalt ansatte hatt en årslønnsvekst på 18,3 prosent de siste fem årene, mens årslønnsveksten totalt («nasjonalregnskapet») viser en lønnsvekst på hele 21,3 prosent. For undervisningsansatte er utviklingen spesielt dårlig, de siste fem årene har de bare hatt en lønnsvekst på 16,9 prosent.

Store forskjeller mellom privat og offentlig sektor

Dette gjenspeiler seg i betydelige lønnsforskjeller mellom grupper med like lang utdanning, spesielt mellom offentlig og privat sektor, poengterer Røsvoll:

– Forskjellene på å jobbe i privat og offentlig sektor har blitt dramatisk. Ansatte med inntil fire års høyskole-/universitetsutdanning, som blant annet sykepleiere, barnehagelærere og adjunkter, tjener nesten 200 000 mindre enn de med tilsvarende utdanning i industrien.

– For lærere i skolen med mer enn fire års utdanning er differansen til ansatte i industrien med samme utdanningsnivå på over 300 000 kroner. Samtidig står hver tredje plass på landets lærerutdanninger ledig.

Bemanningskrise i helse og utdanning

Resultatet er en bemanningskrise i det offentlige, spesielt innenfor helse og utdanning, minner han om.

– Ifølge NAVs arbeidsgiverundersøkelse mangler det nærmere 5 500 sykepleiere i Norge. Ingen andre stillingskategorier har så få søkere som sykepleierutlysningene. Samtidig står det over 17 000 ansatte i undervisningsstillinger uten lærerutdanning i landets klasserom.

– Altfor ofte ser vi at offentlig sektor taper kampen om høyt utdannet arbeidskraft som følge av at lønna er for lav og belastningen er for stor. Det blir igjen et betydelig problem for både innbyggere og næringsliv i Norge – som er avhengige av en velfungerende velferdsstat.

I fjor valgte KS å gå over frontfagsrammen, da kommunal sektor endte på 5,4 prosent, mot 5,2 i frontfaget. Røsvoll håper dette var starten på en mer offensiv og mer fleksibel holdning til frontfaget fra KS.

– Jeg har ved noen anledninger den siste tida sagt at én svale gjør ingen sommer. Fortsatt er det nemlig mye som gjenstår.

– Men hvis KS nå har innsett at de må ha en mer fleksibel tilnærming til frontfagsrammen, slik at det i tiden fremover blir bedre oppgjør for offentlig ansatte, så er vi på riktig vei. Men hvis dette bare var et engangstilfelle, så hjelper det lite.

Forventer mer fleksibel praktisering av frontfagsmodellen

Rett før jul kom frontfagsmodellutvalgets rapport («Holden 4»), et utvalg som skulle se på utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi. Unio støttet hovedsakelig de økonomiske vurderingene og analysene i utvalget, men sammen med Akademikerne ble det understreket at utvalgets flertall ikke gir et troverdig svar på den bemanningskrisen som store deler av offentlig sektor står i. Utvalgets rapport viser tydelig behovet for en mer fleksibel praktisering av frontfagsmodellen.

Unio viste da spesielt til at det var kritiske utfordringer når det gjelder å beholde og rekrutter lærere, barnehagelærere, sykepleiere og andre yrkesgrupper i offentlig sektor. Skal disse problemene løses, og velferdsstatens levedyktighet bevares, må partene i de kommende oppgjørene benytte fleksibiliteten i modellen slik at også disse gruppene sikres en akseptabel lønnsutvikling og et bedre lønnsnivå.

– I motsatt fall vil nettopp oppslutningen om frontagsmodellen stå i fare, slik Holden sier. Ikke bare blant de arbeidstakerne som ikke opplever at modellen ivaretar deres lønnsutvikling, men også blant en befolkning som vil oppleve at velferdstjenestene forvitrer på grunn av mangel på arbeidskraft og kompetanse. Det er alvorlig, ble det sagt før jul.

Geir Røsvoll mener dette blir nøkkelen til å komme i mål både med årets og kommende års oppgjør.

– Det er helt avgjørende at frontfagsmodellen praktiseres fleksibelt for å løse de utfordringene man har i ulike områder.

– Akkurat nå er det en akutt bemanningskrise innenfor utdanning og helse. Da må også årets oppgjør ha som utgangspunkt at lønnsnivået i disse yrkesgruppene skal må opp slik at landets kommuner blir i langt større stand til å rekruttere og beholde de folkene de trenger innenfor disse kjerneområdene.

Årets forhandlinger i tariffområde KS

Årets forhandlinger i KS-området starter 15. april, og fristen for å bli enige er 30. april. Oppgjøret er et hovedoppgjør.

KS er den klart største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor, og forhandler på vegne av alle norske kommuner og fylkeskommuner – med unntak av Oslo kommune. KS-oppgjøret omfatter totalt nesten 500 000 ansatte, og hver femte arbeidstaker i Norge jobber i kommunesektoren. Ved nyttår hadde Unio 141 053 medlemmer på området.