Kommentar til TBU-tallene

Fredrik Hagen er sjeføkonom i Unio. Foto: Unio / Helene Moe Slinning

TBU har beregnet årslønnsveksten i 2023 til 5,3 prosent samlet i de største forhandlingsområdene. Dermed ble lønnsveksten lavere enn prisveksten som endte på 5,5 prosent, og fjoråret føyer seg inn i en etter hvert lang rekke år med svak reallønnsutvikling. Samlet sett har kjøpekraften til norske lønnstakere stått stille siden 2015.

Publisert: 27. februar 2024

Av sjeføkonom Fredrik Haugen

TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) la 16. februar fram sin foreløpige rapport som gir en oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne de senere årene. I tillegg lager TBU en prognose for prisutviklingen i inneværende år. Rapporten danner grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2024.

Lønnsveksten spriker en del mellom forhandlingsområdene. De foreløpige tallene fra TBU tyder på at offentlig sektor har kommet noe bedre ut i 2023 etter å ha hatt dårligere lønnsvekst enn privat sektor i de foregående årene. Lønnsnivåene for ansatte med høyere utdanning er imidlertid fremdeles langt lavere i offentlig enn i privat sektor. TBU-tallene viser at gjennomsnittlig lønn i november 2023 for statsansatte med universitets- eller høyskoleutdannelse på mer enn fire år var 220 000 kroner lavere enn gjennomsnittlig lønn for ansatte med tilsvarende utdanningslengde i industrien. I kommunesektoren, skoleverket og helseforetakene var gjennomsnittslønna 160 000–180 000 lavere for ansatte med universitets- eller høyskoleutdannelse inntil fire år.

Hva skal til for å få reallønnsvekst i 2024?

Skal vi få reallønnsvekst i år må lønningene øke mer enn prisene. TBU anslår i den foreløpige rapporten at konsumprisveksten vil bli 4,1 prosent i 2024. Utvalget presiserer at prognosen er usikker. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst. I årene etter pandemien har det på grunn av store omveltninger i økonomien vært vanskeligere enn vanlig å lage prognoser for prisveksten. TBU har, på samme måte som andre prognosemakere, underestimert prisveksten betraktelig i 2021, 2022 og 2023.

Redusert likelønnsgap

TBU-rapporten viser at bedre lønnsutvikling i offentlig sektor bidro til at likelønngapet – at kvinner tjener mindre enn menn – ble redusert i 2023. Gjennomsnittslønna per årsverk for kvinner som andel av menns lønn var 88,3 prosent i 2023, en forbedring fra 87,6 prosent i 2022.

Likelønnsgapet er større for høyt utdannede enn for de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Blant heltidsansatte med universitets- eller høyskoleutdanning på inntil 4 år var gjennomsnittslønna for kvinner bare 81 prosent av lønna til menn med samme lengde på utdanningen. Tilsvarende var gjennomsnittslønna for kvinner med mer enn 4 års høyere utdanning 82,1 prosent av menns lønn. I gruppen som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, utgjorde kvinners lønn til sammenlikning 88,7 prosent av menns lønn.

Gode tider i eksportindustrien

Lønnsdannelsen bygger på den såkalte frontfagsmodellen. Denne modellen bygger på at en representativ del av konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler om lønn først og at utfallet herfra fungerer som en norm for lønnsveksten i forhandlingsområdene som følger etter.

Økte eksportpriser, blant annet på grunn av at den norske krona har blitt svekket, gjør at det går veldig godt i store deler av eksportindustrien. TBU-rapporten viser at industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg kraftig siden 2012. Samtidig har lønnskostnadenes andel av verdiskapningen falt kraftig. Det vil si at arbeidstakerne sitter igjen med en mindre andel av verdiskapningen enn tidligere. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at lønnskostnadsandelen i norsk industri var på 71,6 prosent i 2023. Til sammenligning har gjennomsnittet de siste 20 årene har vært rundt 80 prosent.

De gode tidene i eksportindustrien bør legge grunnlag for solide lønnstillegg i årets oppgjør.