– Vi vil kreve reallønnsvekst og en ramme over frontfaget, sier forhandlingsleder Steffen Handal foran årets mellomoppgjør.

Handal, som er forhandlingsleder for Unio kommune, er tydelig på hva kommunalt ansatte med høyere utdanning må ha i årets mellomoppgjør.

– Vi må over frontfaget, og vi skal ha reallønnsvekst. Det betyr at vi må over femtallet i årets KS-oppgjør, sier Handal. Selv etter streik to år på rad og tynnslitt tillit til arbeidsgiver KS, velger han å være litt håpefull foran årets oppgjør.

– Jeg tror det blir et krevende oppgjør også i år, men vi ser at det er et noe større økonomisk handlingsrom sammenliknet med i fjor. Med den praktiseringen av frontfagsmodellen som har vært, klarer vi ikke å rekruttere nok folk med høyere utdanning til kommuner og fylkeskommuner. Frontfagsrammen er en norm og ikke et tak, og åpner for at man kan gå utover rammen enkelte år. Dette året bør bli et slikt år, fastslår Handal.

En annen fordeling må til

Unio kommune forhandler for over 140 000 medlemmer med høyere utdanning i kommunesektoren, hvor de største gruppene er lærere i barnehage og skole, sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

Handal mener at regjeringen og arbeidsgiversiden må akseptere en høyere økonomisk ramme for lønnsoppgjøret i kommunal sektor i år, og at den tar høyde for etterslepet den har hatt i forhold til industrien.

I flere år på rad har nemlig funksjonærene i privat sektor kommet bedre ut av lønnsoppgjørene enn de som jobber i det offentlige. 2022 var intet unntak, og den foreløpige lønnsstatistikken fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at årslønnsveksten for industrifunksjonærer og ansatte innen finans var på fem prosent, mens kommuneansatte fikk en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3,7 prosent. Lærerne måtte imidlertid klare seg med 3,3 prosent.

– Grupper som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen må bli kompensert. Lærerne med lengst utdanning og ansiennitet har stått for det største tapet i offentlig sektor. De fikk et elendig tilbud fra KS i fjor, som endte med den lengste lærerstreiken noensinne og et enda dårligere resultat. I tillegg må vi sikre et lønnsnivå som gjør kommunene i stand til å rekruttere og beholde kompetanse og riktig utdanning, sier Handal.

Han er krystallklar på hva årets forhandlinger må føre til:

– Vi må få en høyere ramme og vi må sikre en annen fordeling. Det handler både om nivå og lønnsutvikling. LO og KS snakker om «hele laget», men hele laget er ikke med. Et av formålene med frontfagsmodellen er å sikre rekruttering til hele arbeidslivet.

– Henger ikke på greip

Han mener dette er blitt et politisk problem, og at politikerne må på banen.

– De kan ikke lenger skyve dette problemet foran seg og henvise til at det er partene som forhandler. Yrkesgruppene vi forhandler for opplever å måtte løpe raskere, jobbe mer effektivt og henger ikke med i lønnsutviklingen. Det henger ikke på greip lenger og folk finner seg ikke i det. Politikerne må sørge for at kommunene har større handlingsrom.

Han ønsker å komme fram til en forhandlingsløsning i år, men:

– Dersom KS velger å fortsette på sitt vante spor, er det en oppskrift på konflikt. Vi ønsker selvsagt ikke en streik der tredjepart igjen blir rammet, men hvis vi må er vi klare. Det handler om å sikre kvaliteten på barnehager, skoler, sykehjem og andre velferdstjenester kommunene har ansvaret for.

Årets forhandlinger i KS-området starter 20. april og fristen for å bli enige er 30. april. Oppgjøret er et mellomoppgjør, som betyr at det kun skal forhandles lønn.