Lønnsoppgjøret 2022: Unio stat
Guro Elisabeth Lind er leder av Unio stat. Foto: Forskerforbundet
Utdanningsgruppene taper lønnsmessig i staten. Det må årets hovedoppgjør gjøre noe med, mener Guro Lind.
Publisert: 4. februar 2022
Guro Elisabeth Lind (Forskerforbundet) leder Unio stat, sammen med nestleder Sigve Bolstad (Politiets Fellesforbund). De to representerer også Unios største medlemsgrupper i statlig sektor: Forskere og politifolk. Til sammen har Unio over 34.000 medlemmer i staten.
Statistikken viser at disse gruppene har kommet dårlig ut lønnsmessig de siste årene.
– Mens industrien hadde en lønnsvekst på 2,2 prosent i 2020, hadde de statsansatte utenfor Forsvaret en lønnsvekst på bare 1,5 prosent. I tillegg viser tallene at det innad i staten er ansatte med lav utdanning som har kommet best ut lønnsmessig, mens utdanningsgruppene taper, sier Lind.
Det må være utgangspunktet for vårens lønnsoppgjør, mener hun.
– Utdanningsgruppene må komme godt ut av årets oppgjør, og den økonomiske rammen må være raus. Hvis ikke svikter staten sitt oppdrag med å beholde og rekruttere ansatte med høy kompetanse, sier Lind.
Det er ti år siden sist det var streik i staten. Men i fjor var det ganske nær. Oppgjøret endte med enighet 17 timer på overtid av meklingsfristen, og Unio var skuffet over resultatet.
– Vi står nå i en situasjon der utdanningsgruppene i staten opplever et dobbelt tap: De taper lønnsmessig mot grupper i privat sektor, og de taper internt mot grupper med lavere utdanning. Enighet i årets lønnsforhandlinger krever at staten ønsker å endre dette bildet. Utdanning må lønne seg – også i staten, avslutter Lind.
Lønnsforhandlingene i staten starter 20. april, og har frist til 30. april. Blir det ikke enighet, går forhandlingene til Riksmekleren. Blir det ikke enighet der før meklingsfristen 23. mai, blir det streik
