Unio mener frontfagsmodellen skal håndteres slik som Holden III-utvalget har konkludert med, og som partene i arbeidslivet i 2013 sa seg enige i.

• Lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet bør være normgivende for resten av økonomien.
• Ved forbundsvise oppgjør er det Industrioverenskomsten som er frontfaget, og forhandles først. Siden utfallet av de lokale forhandlinger i industrien ikke er avklart, skal NHO, i forståelse med LO, angi en troverdig ramme for den samlede årslønnsveksten i industrien.
• En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm over tid som andre forhandlingsområder skal forholde seg til.
• Partene i de ulike forhandlingsområdene har selv ansvar for fordelingen av rammen mellom ulike grupper innen sitt område.
• Grupper som har hengt etter over tid, og grupper der arbeidsmarkedet ikke fungerer, må kunne prioriteres innenfor rammen av modellen.
• I den grad sosiale reformer og andre forhold utover lønn er en del av inntektsoppgjørene, er det ønskelig med koordinering i forkant blant hovedorganisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Unios kritikk av frontfagsmodellen er basert på måten modellen er brukt på i 2020 og 2021 i offentlig sektor. Anslaget på den samlede rammen for industrien ble satt vesentlig lavere enn resultatet i begge årene.

Da valgte arbeidsgiverne å anse den foreløpige frontfagsrammen anslått av LO og NHO som et tak for lønnsveksten i offentlig sektor.

Industrien fikk selv lønnsvekst som var over den lønnsrammen LO og NHO satte som norm.

Anslaget ble altså brukt som tak på lønnsveksten i offentlig sektor, med den konsekvens at privat sektor har kommet vesentlig bedre ut, og offentlig sektor har et betydelig etterslep.

Dette ble gjort på tross av at blant annet undervisningsansatte over tid lønnsmessig har hengt etter, og at det er en kritisk situasjon for å rekruttere og beholde helseansatte, særlig sykepleiere.

At industrien fikk høyere lønnsvekst enn anslagene de selv ga, kan ikke forklares med sammensettingseffekter. Det vil si at det ikke var store endringer i sammensetningen i arbeidsstokken i industrien i 2020 og 2021. Derfor har ikke anslaget vært troverdig etter Unios syn. I tillegg har andre deler av privat sektor – som varehandel og finans med lavere grad av tariffdekning og organisasjonsgrad – tatt helt av, og ikke forholdt seg til frontfagsrammen verken i 2020 eller 2021.

På denne bakgrunn mener Unio at offentlig sektor må ha en høyere ramme i 2022, enn et troverdig anslag på lønnsveksten i industrien etter at frontfaget er ferdig.