1. Arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse utvides

Hensynet til et godt ytringsklima legges inn i arbeidsmiljølovens formålsparagraf.

2. Personkretsen som er omfattet av varslingsreglene utvides

Etter arbeidsmiljølovens § 1-6 skal en rekke personer som i utgangspunktet ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven, likevel anses som arbeidstakere i relasjon til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når disse utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven. De persongrupper som listes opp i arbeidsmiljølovens § 1-6 vil nå også være omfattet av varslingsreglene når de utfører arbeid, unntatt innsatte i kriminalomsorgens anstalter.

Dette gjelder elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige og tjenestepliktige i sivilforsvaret, pasienter, personer i arbeidsrettede tiltak som er utplassert i virksomheter og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak.

3. Innholdet i begrepet kritikkverdige forhold blir lovfestet

Varslingsreglene slår i dag fast at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Hva som er kritikkverdige forhold er ikke nærmere definert eller beskrevet i loven.

For å unngå tvister om tolkning av begrepet, inntas nå en liste over eksempler om hva som anses som kritikkverdige forhold i ny § 2 A-1 annet ledd. Eksempel som nevnes er fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø, eller brudd på personopplysningssikkerheten. Dette er imidlertid ikke ment som en uttømmende liste, men vil bidra til større klarhet i lovteksten hva som er et kritikkverdig forhold og vil gjøre bestemmelsen mer tilgjengelig for brukerne.

Terskelen for hva det kan varsles om skal være lav. Det tas inn i loven en avgrensning mot å gjelde arbeidstakers eget arbeidsforhold. Dette vil ikke være å regne som varsling, såfremt ikke varselet ellers omfatter et kritikkverdig forhold slik det nå eksemplifiseres i § 2 A-1 annet ledd, som for eksempel uforsvarlig arbeidsmiljø.

4. Kravet til arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling endres

Fremgangsmåten (tretrinnsprosess) for forsvarlig framgangsmåte blir lovfestet. Arbeidsmiljøloven oppstiller i dag et krav om at arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling må være forsvarlig. Kravet om forsvarlig varsling fjernes. Stortinget mener at begrepet har vært for skjønnsmessig og har gitt grunnlag for usikkerhet og vanskelige vurderinger for arbeidstakere som vurderer å benytte seg av sin rett til å varsle. I stedet for ligger kravet om forsvarlighet i selve varslingsprosessen.

Loven bestemmer nå at arbeidstaker alltid kan varsle internt, til tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter.

Arbeidstaker kan imidlertid kun varsle eksternt til media om bestemte vilkår er oppfylt. Arbeidstakeren må være i aktsom god tro om innholdet i varselet. Varselet må gjelde kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og arbeidstaker må først ha varslet internt, eventuelt ha grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

5. Arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt lovfestes

Arbeidsmiljøloven har i dag ikke uttrykkelige regler som stiller krav til arbeidsgivers oppfølging av et varsel. Arbeidsgiverne vil nå ha en plikt til å sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid. Det stilles imidlertid ikke krav til hva konkret arbeidsgiver må gjøre, og dette overlates fremdeles til arbeidsgivers skjønn i den enkelte situasjon (aktivitetsplikten).

Arbeidsgiver skal også særlig påse at den som har varslet skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det anses som nødvendig, skal arbeidsgiver også sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse (omsorgsplikten).

6. Forbudet mot gjengjeldelse defineres i loven

Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler er i dag forbudt. Innholdet i gjengjeldelsesforbudet gjøres nå mer forståelig for brukerne av loven, og det er i lovteksten nå inntatt eksempler på hva som kan anses som gjengjeldelse. Som eksempel på gjengjeldelse nevnes nå trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering eller annen utilbørlig opptreden, advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering eller degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff. Verdt å merke seg her er at bestemmelsen er gjort mer tidsaktuell ved at det blant annet er tatt inn sosial ekskludering som er et svært aktuelt gjengjeldelses grunnlag.

7. Erstatningsreglene ved gjengjeldelse endres

I dag kan en arbeidstaker som er blitt utsatt for gjengjeldelse kreve oppreisningserstatning på objektivt grunnlag, altså uten hensyn til skyld på arbeidsgiversiden. Denne bestemmelsen videreføres.

Når det gjelder erstatning for arbeidstakers økonomiske tap, kan dette i dag kreves etter de alminnelige erstatningsrettslige reglene. Det innebærer et krav om skyld hos arbeidsgiver, samt årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet og gjengjeldelsen. Dette endres, og arbeidstaker som er blitt utsatt for gjengjeldelse kan kreve erstatning for sitt økonomiske tap på objektivt grunnlag, altså uten hensyn til skyld på arbeidsgivers side.

8. Endrede krav til varslingsrutiner

Dersom forholdene i virksomheten tilsier det, plikter arbeidsgiver i dag å utarbeide rutiner for intern varsling. Virksomheter med minst fem ansatte har alltid plikt til å utarbeide interne varslingsrutiner.

Virksomhetenes varslingsrutiner skal ved lovendringen inneholde krav til arbeidsgivers saksbehandling av et mottatt varsel. Av forarbeidene fremgår det at rutinene bør inneholde konkrete krav om saksbehandlingsfrister, frister for iverksettelse av eventuelle tiltak, herunder om tilbakemelding til varsleren.

9. Lavterskeltilbud

I proposisjonen foreslår regjeringen også å følge opp forslaget fra Varslingsutvalgets flertall om å etablere et lavterskeltilbud for saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling, men ikke i form at en ny, egen varslingsnemnd. Regjeringen mener den beste løsningen er å bygge på en eksisterende nemnd fremfor å etablere et nytt organ. Vi vil både vurdere Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven og Diskrimineringsnemnda. Dette vil ivareta formålet med å etablere et lavterskeltilbud for denne typen saker, men vil være en bedre bruk av faglige og økonomiske ressurser.

10. Arbeidstilsynet skal veilede

Arbeidstilsynet har bygget opp en betydelig kompetanse innen varsling, og driver utstrakt veiledningsvirksomhet. Regjeringen ønsker å satse videre på Arbeidstilsynet, fremfor å opprette et nytt offentlig organ (varslingsombud). Opprettelsen av et varslingsombud ble nedstemt med 52 mot 48 stemmer på Stortinget. Det er gledelig å se at sentrale arbeidslivspolitikere i AP, SV og SP taler varmt for opprettelse av et varslingsombud.