OM VARSLING

Forskning viser at det er mange arbeidstakere som lar være å varsle om kritikkverdige forhold fordi de frykter represalier, eller fordi de ikke vet hvordan de skal gå fram. Sammenliknet med andre land, er det flere norske arbeidstakere som varsler, og risikoen for gjengjeldelse er mindre. Men det er ikke godt nok. Det er behov for et godt varslervern.

Det må være et overordnet mål at det er enkelt å varsle, trygt å varsle og at det legges til rette for gode og sunne ytringskulturer på arbeidsplassene der ytringer og varsling blir sett på som et gode.

Varsling har stor samfunnsverdi, og er undervurdert som mekanisme for avdekking av kritikkverdige forhold i arbeids- og samfunnsliv. Det må finnes tilstrekkelige systemer for forebygging, håndtering og ivaretakelse av varsler.

Oslo Economics har beregnet at varsling sparer samfunnet årlig for en halv til tolv milliarder kroner.

Av Henrik Dahle. Publisert: 29. januar 2020

Endringer i arbeidsmiljøloven

De siste årene har det vært flere lovendringer i arbeidsmiljøloven for å styrke varslervernet. Med bakgrunn i varslingsutvalgets NOU, er det fra 1. januar 2020 innført en rekke endringer i arbeidsmiljøloven som skal bidra til å styrke vernet av varslere. Endringene kan du lese om her.

Lovendringene innebærer en lovfesting av innholdet i begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse», som er sentrale begreper i varslingsregelverket. Hensynet til et godt ytringsklima tas inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse og varslingsbestemmelsenes virkeområde utvides til å omfatte visse grupper som ikke er arbeidstakere. Arbeidsgiver pålegges plikter i forbindelse med mottak av varsel – arbeidsgiver skal for det første sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid, og for det andre påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det innføres også et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap etter gjengjeldelse.

EU-direktiv

EU har vedtatt et nytt direktiv om vern av personer som varsler om brudd på EU-lovgivningen gjeldende fra 23. oktober 2019. EU-direktivet korresponderer ikke med de endringene som er gjort i arbeidsmiljøloven fra 1. januar. Betydningen av direktivet er under vurdering av norske myndigheter. For Norge er det kanskje spørsmålene om uavhengige og selvstendige varslingsorganer, samt virkeområdet for varslervernet, som er mest interessant. Direktivet vil medføre behov for endringer i norsk lovgivning. Direktivet kan du lese mer om her.

Varslingsombud er et eksempel på et uavhengige organer som nevnes i fortalen til direktivet ved ekstern varsling til offentlig myndighet. Direktivet inneholder relativt detaljerte krav til disse varslingskanalene, blant annet formkrav til mottakelse og frister for oppfølging.