OM LOVFESTET MINSTELØNN

Debatten om innføringen av et eventuelt rettslig instrument som skal regulere minimumslønn i EU raser for fullt. Norge vil kunne påvirkes av dette gjennom EØS-avtalen. Under følger en oppsummering av bakgrunnen for at Europakommisjonen arbeider med saken, norske og andre nordiske posisjoner knyttet til det pågående arbeidet, samt  relevante dokumenter til saken.

EUs arbeid følges løpende av Unio og de andre hovedorganisasjonene i Norge og Norden. Oppsummeringen vil revideres fortløpende.

EØS-relevante direktiver, forordninger, vedtak og rekommandasjoner passerer mange trinn fra de forberedes i Kommisjonen til de vedtas og innarbeides i norsk rett. Beslutningsprosessen er beskrevet her.

Av André Oktay Dahl. Publisert: 29. januar 2020

Den strategiske og politiske bakgrunnen for Europakommisjonens initiativ for minimumslønn

Før tyske Ursula von der Leyen ble valgt til ny president for Europakommisjonen i 2019, forpliktet hun seg til å fremlegge en lang rekke saker som har som intensjon å bygge opp et mer bærekraftig Europa, sosialt så vel som økologisk/klimamessig. Herunder at hun ville etablere “a legal instrument to ensure that every worker in the Union has a fair minimum wage that allows them a decent living in the country they work in”. Eller på enklere norsk: en regulering av spørsmålet om blant annet minimumslønn.

Den strategiske bakgrunnen for lanseringen av dette var at von der Leyen ville sikre støtte fra medlemmer i Europaparlamentet som ikke likte at man hadde forlatt «Spitzenkandidat-systemet», dvs. at Europaparlamentet skulle velge blant de på forhånd utpekte toppkandidatene for hver partigruppe i Europaparlamentet og som man hadde drevet valgkamp for i de ulike EU-landene. I tillegg opplevde von der Leyen heftig opposisjon fra tyske politikere på venstresiden i sitt eget hjemland, blant annet basert på kritikk av hennes virke som forsvarsminister.

Det politiske behovet for å se på lønnsnivået i Europa er at det er for mange mennesker i arbeid som ikke kan leve av lønnen de tjener.

Norske og nordiske posisjoner

Europeisk fagbevegelse (ETUC) har lenge diskutert behovet for en europeisk minimumslønn. Norsk og nordisk fagbevegelse har imidlertid hele tiden sørget for at ETUC har vedtatt politiske kompromisser, hvor det presiseres at ETUC ikke skal arbeide for en europeisk ordning, men at lønnsdannelse forblir et nasjonalt ansvar og at en eventuell minstelønn kun kan innføres nasjonalt når fagbevegelsen i landet det gjelder selv ønsker det.

Helt fra von der Leyens signaler ble offentlige, har det pågått hektisk møteaktivitet i alle de europeiske fagforeningene og hovedorganisasjonene. Og ikke minst lobbyvirksomhet overfor nasjonale myndigheter og andre relevante aktører. Unio har gjennom medlemskap i Nordens Faglige Samorganisasjon (NFS) og ETUC, sammen med de andre norske, svenske og danske arbeidstakerorganisasjonene, fra første stund vært tydelige på at vi mener at EU ikke juridisk sett har kompetanse til å vedta politikk på lønnsområdet.

Traktaten om Den europeiske unions funksjonsområde er det rettslige grunnlaget som en slik regulering eventuelt skulle bygge på.

I traktatens artikkel 152 heter det:
“Unionen anerkjenner og fremmer rollen til partene i arbeidslivet på unionsplan, idet den tar hensyn til mangfoldet av nasjonale ordninger. Den skal lette dialogen mellom partene i arbeidslivet og respektere deres autonomi. Trepartstoppmøtet om vekst og sysselsetting skal bidra til dialog mellom partene i arbeidslivet.”

Videre heter det i artikkel 153 nr. 5:
“Bestemmelsene i denne artikkel gjelder ikke for lønnsforhold, organisasjonsrett, streikerett og rett til lockout.”

EU skal derfor ta hensyn til de ulike nasjonale systemer for lønnsdannelse og respektere partenes rolle og uavhengighet i denne sammenheng.

Finnene er medlemmer av Euro-området. De har hittil argumentert noe annerledes på grunn av dette. De argumenterte for at andre artikler i EU-traktatene kan tilsi at EU har kompetanse også i lønnsspørsmål. Dette ble begrunnet med at når EU har regelverk som skal ha som formål å sikre leveforhold og arbeidsforhold, har unionen dermed også kompetanse knyttet til lønnsdannelse for å oppnå disse formålene – selv om altså lønnsforhold, som nevnt ovenfor, eksplisitt er unntatt.

Andre har fortsatt å hevde at på grunn av annen rettslig utvikling gjennom tolkning av ordlyden i direktiv om feriepenger, fødselspermisjon osv., hvor man bruker begrepet «pay», har bidratt til at EU i dag har kompetanse på lønnsdannelse.

Unio har sammen med de andre norske, svenske og danske hovedorganisasjonene hele tiden lagt til grunn at den juridiske holdbarheten også av dette argumentet oppfattes som liten. Både i seg selv og i forhold til trinnhøydeprinsippet: EU-traktaten har høyere trinnhøyde. Videre har vi lagt til grunn at da EU vedtok disse direktivene og benyttet begrepet «pay», var formålet med begrepsbruken å sikre at ansatte i sårbare jobber/stillinger hadde rett til lønn. Altså i tråd med formålet om å sikre gode leveforhold og arbeidsforhold. Det var ikke på noen måte et formål å endre hvordan nasjonal lønnsdannelse organiseres.

Europakommisjonens konsultasjonsnotat 1. fase

Etter artikkel 154 skal Kommisjonen fremme konsultasjon med partene i arbeidslivet på unionsplan. Vår «part» er ETUC. Som ledd i første fase frem mot et eventuelt initiativ om minimumslønn, fremla Kommisjonen den 14. januar 2020 i tråd med dette et konsultasjonsdokument. Dokumentet ble sendt ut til høring til de sosiale partene på europeisk nivå med seks ukers svarfrist, og kan leses her.

I dokumentet understreker Kommisjonen at “all wages shall be set in a transparent and predictable way according to national practices and respecting the autonomy of the social partners”. Den umiddelbare lesningen av dette kan innebære at man får et inntrykk av at Kommisjonen nærmest garanterer for at deres endelige forslag ikke skal kunne ha noen negativ effekt i land hvor arbeidslivets parter selv fastsetter hva som skal være minstelønn.

I Norge har vi regler for allmenngjøring av hele eller deler av en tariffavtale, hvor det som regel er fastsatt en minstelønn.

I Sverige og Danmark har man verken en lovbestemt minstelønn eller regler for allmenngjøring. På tross av Kommisjonens garantier, frykter vi derfor for at EU-domstolen, satt på spissen, vil kunne få følgende problemstilling: Hva om en svenske eller danske – som er uorganisert eller ikke er dekket av en kollektiv avtale – spør om hvorfor vedkommende ikke har krav på minstelønn?

Prosessen videre

Lovgivningsprosessen i EU er intrikat. Under ligger en kort film fra det danske folketinget om hvordan denne prosessen foregår, før UK trer ut. Det er mulig for de sosiale partene å inngå avtale om spørsmålet, men det er i skrivende stund lite sannsynlig.

ETUC har fastlagt en detaljert tidsplan for å diskutere hvordan fagbevegelsen skal forholde seg til Kommisjonens initiativ. I tillegg har ETUC kommet med sine første reaksjoner.

Unio har sammen med LO og YS skrevet og sendt et norsk posisjonsnotat som understreker våre klare synspunkter. Disse sammenfaller med hva de svenske og danske organisasjonene mener – at man ikke løser fattigdomsproblemer i Europa eller Norge med en form for minstelønn på EU-nivå. Det gjør man derimot med medlemsverving og tariffavtaler. Unio er svært opptatt av at man arbeider aktivt på nasjonalt plan, men også i den europeiske fagbevegelsen.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt europeisk fagbevegelse bør forhandle med arbeidsgiverne på europeisk nivå om et juridisk instrument, avviser vi dette. Vi viser her igjen til at EU ikke har kompetanse til å innføre et juridisk instrument knyttet til lønnsforhold. Partene i arbeidslivet kan ikke forhandle om en avtale, som senere kan bli omgjort til et direktiv på et område hvor EU selv ikke har kompetanse.

6. februar diskuterer ETUC Kommisjonens konsultasjonsdokument. Unio representeres av Unios 2. nestleder, Kjetil Rekdal, som har disse klare posisjonene med seg til Brussel. Basert på diskusjonen skal ETUC levere et foreløpig svar på hva man ønsker å gjøre med lavtlønnsproblematikken i Europa. Deretter går det slag i slag med interne møter i europeisk fagbevegelse før endelig svar gis til EU. Herunder om man ønsker å forhandle med arbeidsgiversiden på europeisk nivå. De svenske organisasjonene har allerede signalisert at de ikke ønsker å forhandle om noe man ikke ønsker.

Krevende sak politisk

Saken er krevende politisk da vi jo ønsker å vise solidaritet med fagforeninger i andre deler av Europa, samtidig som vi må oppnå forståelse for at vi frykter for vår egen modell for lønnsdannelse. Styret i Unio diskuterer saken videre i sitt møte 11. februar 2020.