Utdanning

Unio skal bidra til å oppnå bærekraftsmålet om inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheten for livslang læring.

Utdanning og kompetanse er grunnleggende for enkeltmenneskets dannelse og utvikling. Det er viktig for å kunne mestre hverdagen, og stimulerer samtidig til demokratisk deltakelse og kulturell utvikling. Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er helt nødvendig for å utvikle ny kunnskap og for å løse sentrale samfunnsutfordringer i privat og offentlig sektor, nasjonalt og globalt. Å satse på forskning og utdanning er viktig i økonomisk sammenheng, men er også et velferdsgode i seg selv. Utdanning, forskning og kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren for verdiskaping, og nødvendig for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Arbeidsstokkens kunnskap og kompetanse utgjør om lag 80 prosent av Norges nasjonalformue.

Unios medlemsforbund organiserer arbeidstakere med høyere utdanning. Universitets- og
høgskolesektoren er derfor en viktig fellesarena som gis høy prioritet av Unio. Unio representerer hovedtyngden av ansatte i utdanningssektoren, og har derfor en viktig rolle som aktør i det kunnskaps- og utdanningspolitiske landskapet.

Det norske arbeidsmarkedet blir stadig mer internasjonalisert og kunnskapsintensivt, og etterspørselen etter arbeidstakere med høyere utdanning eller yrkesutdanning vil fortsette å øke i årene framover. Dette styrker Unios posisjon som samfunnsaktør og fagorganisasjon samtidig som det forplikter både Unio og medlemsforbundene.

Utdanning er nøkkelen til arbeidsmarkedet. Etter- og videreutdanning og livslang læring må ha en selvsagt plass i arbeidslivspolitikken. For at bærekraftige og framtidsrettede løsninger skal utvikles, kreves utvikling av ny kunnskap og kompetanse. Derfor mener Unio at det må satses enda sterkere på kunnskap, utdanning og forskning. Utdannings- og forskningspolitikken må sees i nær sammenheng med øvrige politikkområder som er viktige for Unio.

Utdanning

Utdanningens brede samfunnsmandat må ivaretas i hele utdanningsløpet. God og inkluderende utdanning er en ubetinget styrke for demokrati, velferd og kultur. Unio skal derfor være en sterk pådriver for å styrke kvaliteten og bedre ressurstilgangen i hele utdanningssektoren. Kvalitet er like viktig i alle ledd i utdanningsløpet, fra barnehage til forskerutdanning og etter- og videreutdanning. Utdannings- og forskningsinstitusjonene er sammen med bibliotek, arkiv og museer viktige kulturbærere og sentrale i forvaltning og utvikling av kunnskap.

Barnehagen har i seg selv en egenverdi for barns lek, utvikling og sosialisering, og gir mulighet til tidlig innsats og sosial utjevning. Grunnskolen skal stimulere elevenes nysgjerrighet og lærelyst, og ivareta alles behov for tilhørighet og for sosial og personlig utvikling. I grunnskolen skal elevene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som har en egenverdi for eleven, og som samtidig gir det nødvendige grunnlaget for videregående opplæring, både for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Videregående opplæring må også ta høyde for at denne fasen i livet har stor egenverdi, samtidig skal opplæringen gi elevene faglig og sosial kompetanse til å møte videre utdanning og et krevende arbeidsliv. Fagskolen skal være et naturlig og attraktivt valg for de med fagutdanning som ønsker å videreutdanne seg.

Det er betydelige variasjoner mellom kommunene i hvilken grad barnehage- og skoleeier prioriterer disse sektorene. Halvparten av landets barnehager er ikke-kommunale og det er en økende andel private grunnskoler og videregående skoler. Nasjonal styring av barnehage og skole er en forutsetning for å sikre demokratisk kontroll over utdanningen og et likeverdig opplæringstilbud. En helhetlig og forutsigbar styring av sektoren må innebære hensiktsmessig dimensjonering og finansieringssystemer som sikrer at offentlige midler kommer barn og elever til gode.

Høy kvalitet i høyere utdanning, forutsetter at universitets- og høgskolesektoren er rustet til å møte studentvekst og økt studentmangfold i både ordinære studieprogrammer og etter- og videreutdanning. Målet må være at flere studenter fullfører studiene. Opptakskravene må bygge på generell studiekompetanse og ellers stå i forhold til det enkelte studieprograms formål og innhold. Det må legges til rette for at UH-institusjonene kan utvikle og ta i bruk nye læringsformer og følge opp studentene på en god måte. Vitenskapelig ansatte er opptatt av å gi god undervisning, og må få tid og mulighet til å styrke sin undervisningskompetanse. Fullfinansiering av studieplasser er en forutsetning for å ta imot et økende antall studenter og samtidig kunne opprettholde høy kvalitet i utdanningene. Institusjonene må ha en basisbevilgning som sikrer forskningsbasert undervisning, faglig bredde, langsiktighet og stabilitet. Økte investeringer i vedlikehold, infrastruktur og nybygg er avgjørende for at ansatte og studenter skal kunne ha et arbeids- og læringsmiljø til beste for dem og virksomhetenes samfunnsoppdrag. Høyere utdanning skal legge til rette for utveksling av kunnskap og kultur mellom ulike nasjoner, både for enkeltpersoner og for utdanningsinstitusjoner. Derfor må internasjonalisering i høyere utdanning prioriteres både økonomisk og administrativt.

Praksisstudier er i økende grad en del av høyere utdanning. For profesjonsutdanningene representerer praksisopplæringen en særlig viktig læringsarena for utvikling av kandidatenes samlede kunnskap og kompetanse. Sammenhengen mellom forskning, teori og praksis i profesjonsstudiene må styrkes. Det må også sikres et tilstrekkelig antall praksis- og turnusplasser med god kvalitet der praksisveilederne har formell veiledningskompetanse. Det er avgjørende at praksisstudier har en tydelig lovregulering, finansiering og kvalitetssikring, slik at studentene kan oppnå forventet læringsutbytte uavhengig av hvilket lærested de er tilknyttet.

Aldersavgang blant de ansatte ved universitetene og høgskolene gjør det nødvendig å forsterke rekrutteringsarbeidet. Evnen til å rekruttere og beholde dyktige ansatte vil være en økende utfordring for utdannings- og forskningsinstitusjonene etter hvert som det blir stadig flere attraktive arbeidsplasser for kunnskapsarbeidere i arbeidslivet forøvrig. Kompetansebygging og kvalifisering av ansatte i vitenskapelige stillinger er viktig for å sikre kvaliteten i utdanningene, og vil skape bedre karrieremuligheter i sektoren.

Unio skal arbeide for

  • å sikre et godt utbygd offentlig utdanningstilbud som gir alle lik rett og mulighet til utdanning av høy kvalitet
  • en tydeligere nasjonal styring som sikrer at utdanningspolitiske målsettinger realiseres på lokalt og regionalt nivå
  • flere ressurser til å videreutvikle gode barnehager, grunnskoler og videregående opplæring
  • at utdanning i barnehage og skole skal gis av kvalifiserte lærere
  • relevante studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring som gjør elevene godt forberedte for høyere utdanning
  • flere læreplasser og en styrking av lærlingeordningen
  • en fagskolesektor med høy kvalitet som svarer til arbeidslivets behov for kompetanse
  • å redusere frafallet i videregående opplæring og høyere utdanning
  • at universiteter og høgskoler skal bestå som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og sikres institusjonell autonomi
  • at basisfinansieringen i styrkes for å sikre forskningsbasert høyere utdanning av høy kvalitet
  • en opptrapping av investeringene i bygg og infrastruktur i UH-sektoren
  • at ansatte i høyere utdanning får sammenhengende tid til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og bedre balanse mellom FoU og studentrelatert arbeid
  • å styrke kvaliteten i høyere utdanning ved å gi undervisning bedre rammevilkår og høyere status
  • å videreutvikle profesjonsutdanningene for å møte samfunnets økte kompetansebehov og krav til kvalitet i tjenestene
  •  jobbe for en offentlig spesialistgodkjenning for autorisert helsepersonell med spesialisering utover sin grunnutdanning
  • at alle studenter får bedre mulighet til å få arbeidslivserfaring i løpet av studiene
  • at kvaliteten i praksisstudier sikres gjennom tett samarbeid mellom universiteter/høgskoler og praksisfeltet, tydelig lovregulering, finansiering og krav om veiledningskompetanse
  • lovfesting av kommunenes plikt til å sørge for praksisplasser tilknyttet profesjonsutdanningene
  • at alle utdanningsinstitusjoner har de nødvendige økonomiske og administrative rammene til å tilby studenter og ansatte utveksling og internasjonalt samarbeid
  • at flere studenter i profesjonsutdanningene reiser på utveksling
  • å styrke rekrutteringen til akademiske stillinger

Kompetanseutvikling

Samtidig som utdanningens egenverdi må bevares, er det behov for tettere koblinger mellom arbeidsliv og utdanning for å styrke utdanningenes relevans og livslang læring. Unios medlemsgrupper spiller en avgjørende rolle i utviklingen og utøvelsen av sentrale velferdstilbud som danner grunnlaget for verdiskapingen i samfunnet. Det er derfor av vesentlig betydning at våre medlemsgrupper får utviklet sin kompetanse i takt med tidens krav.

Unio skal arbeide for

  • at det tilbys gode og fleksible ordninger for etter- og videreutdanning og kompetanseheving
  • at videreutdanning kan innpasses i gradsstrukturen i UH-sektoren
  • at det gis bedre mulighet til livslang læring i arbeidslivet, blant annet gjennom veksling mellom arbeid og utdanning
  • at arbeidsgivere aktivt må følge opp sitt ansvar for å ajourføre og videreutvikle ansattes kompetanse
  • at offentlig finansierte utdanningsinstitusjoner må gis bedre rammevilkår for å tilby etter- og videreutdanning innenfor sine fag- og oppgaveområder
  • at kompetansepolitikken utvikles gjennom et bredt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet
  • en endring av innretningen på midlene studieforbundene forvalter, slik at de støtter arbeidslivets behov for kompetanse
  • at rettigheter til finansiering av livsopphold i forbindelse med etter- og videreutdanning styrkes

Utdanningsfinansiering

Lik rett til utdanning innebærer at myndighetene har ansvar for å finansiere høyere utdanning, sørge for nødvendig utstyr til god undervisning og opprettholde en tilfredsstillende studiefinansiering. Det er viktig at høyere utdanning er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomiske ressurser. Dagens studiefinansiering må forbedres, og det må legges til rette for heltidsstudier slik at en unngår forsinkelser i studieløpet og at studentene kommer raskere ut i arbeid. I et arbeidsliv i rask endring, er det også viktig å legge til rette for muligheten til omskolering i løpet av yrkeslivet.

For å gjøre det attraktivt å ta høyere utdanning, er det viktig å sikre gode låne- og tilbakebetalingsvilkår samt at det stimuleres til å ta høyere akademiske grader.

Unio skal arbeide for

  • en studiefinansiering som sikrer alle lik rett til utdanning
  • en studiefinansiering som muliggjør studier på heltid
  • at studiefinansieringens stipendandel er høyere enn låneandelen
  • at studiestøtten økes til minimum 1,5 G
  • lav rente på studielån
  • en studiefinansiering som gir sterkere insentiv til å fullføre master- og doktorgrad enn i dag
  • bedre muligheter for studiefinansiering og omskolering i løpet av yrkeslivet