Helse

Unio skal bidra til å oppnå bærekraftsmålet om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.

Gode helse-, omsorgs- og sosialtjenester er bærebjelker i velferdssamfunnet. Unio mener at Norge skal ha et offentlig finansiert helsevesen som sikrer befolkningen gode, effektive og likeverdige tjenester. Forebyggende helsearbeid bør forsterkes.

God helse påvirker muligheten til livsutfoldelse. Økningen av andelen eldre i befolkningen utfordrer tilbudet, både med tanke på innovasjon, kapasitet og kvalitet. Innsatsen for å rekruttere og beholde kompetent personell i helse- og omsorgssektoren er avgjørende i årene som kommer. Dette perspektivet må veie tungt når reformer og omstillinger iverksettes.

Utjevning av sosiale helseforskjeller og lik tilgang på helsetjenester av god kvalitet er viktige prinsipper i Unios politikk. Alle må sikres et kvalitativt godt og tilstrekkelig utbygd helsetilbud, uavhengig av bosted og økonomi.

Befolkningens forventninger til helsetjenester vil øke i takt med endringer i befolkningssammensetningen og behandlingsmuligheter. Dette vil stille krav til både kvalitet og kapasitet i helsetjenesten. Samtidig må satsing på forebygging og helsefremming få økt prioritet. For å sikre gode helsetjenester i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, må sektoren ha tilstrekkelig antall ansatte med riktig utdanning og kompetanse for å ivareta oppgavene.

Koordinerte tjenester og en styrket ressursinnsats på tvers av profesjoner, sektorer og forvaltningsnivåer er et mål. Videre må forskning og innovasjon prioriteres for å gjøre helsetjenestene best mulig rustet til å møte fremtidens utfordringer.

For å redusere forskjellene i helsetilstand og sikre det enkelte barn god helse, må gode vaner og sunn livsstil etableres tidlig i livet. Blant annet bør det legges til rette for mer fysisk aktivitet i skolen og barnehagen. Godt utbygde helsestasjoner og skolehelsetjeneste med tverrfaglig sammensetning av helsepersonell er viktig. For å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid, må kommunehelsetjenesten styrkes og samarbeid på tvers av etatene i kommunen må prioriteres. Vurdering og iverksetting av relevant behandling må skje tidlig. Habilitering og rehabilitering bør i hovedsak skje der den enkelte bor, men sentrale habiliterings- og rehabiliteringstilbud må ikke legges ned før det kommunale tilbudet er godt nok utbygd.

I de senere år har vi sett at kommuner og helseforetak har lagt til rette for at virksomheter i privat sektor får stadig større andel av markedet. Dette skjer gjennom økt bruk av anbud og konkurranseutsetting av kommunale helse- og omsorgstjenester samt gjennom rammeavtaler for levering av vikarer. Vi ser at offentlige og private ideelle virksomheter taper markedsandeler til de som opererer med dårligere pensjon og øvrige arbeidsvilkår. Iverksettelsen av fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten har ført til mer bruk av anbud og økt omfang av privat tjenesteyting innenfor alle deler av spesialisthelsetjenesten. Dette vil medføre at de offentlige sykehusene vil miste viktig kompetanse og erfaring innenfor ulike fagområder. Ved å åpne opp for konkurranse i dette markedet, vil bevilgende myndigheter ikke lenger kunne gi positiv særbehandling i form av økonomiske overføringer til offentlig drevne sykehus framfor kommersielle aktører som også tilbyr spesialisthelsetjenester i det norske markedet. Unio vil bidra til å snu denne utviklingen.

For å skape et helsefremmende samfunn for hele befolkningen, må samhandlingen på tvers
av sektorer styrkes.

Unio skal arbeide for

• at befolkningen er sikret lik rett til tjenester av høy kvalitet
• at fordeling av helsetjenester skal være et offentlig ansvar, med offentlig finansiering,
  styring og prioriteringer
• at offentlig sektor fortsatt skal ha hovedansvar for utføring av helsetjenester og hindre at spesialisthelsetjenesten blir underlagt irreversible konkurranseregler
• at tjenestetilbudene er samordnet og preget av kontinuitet
• utvikling og økt bruk av eHelse, IKT og velferdsteknologi som ivaretar pasientsikkerhet og personvern og anvendes innen etisk forsvarlige rammer
• finansieringssystemer i helse- og omsorgstjenesten som legger til rette for nødvendig investeringer i kompetanse, IKT-grunnmur, utstyr og bygg for å oppnå en effektiv og forsvarlig drift og økt kvalitet i pasientbehandlingen
• bedre ressursutnyttelse gjennom redusert bruk av midlertidige stillinger og uønsket deltid i helsesektoren
• styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• styrking av kommunehelsetjenesten for å sikre nødvendig behandlings- og rehabiliteringstilbud og at det stilles kompetansekrav for å sikre god tjenestekvalitet
• at hverdagsmestring vektlegges og at hverdagsrehabilitering skal være tilgjengelig i alle kommuner
• at flere kommuner oppretter frisklivssentraler
• at helsefremmende og forebyggende arbeid vektlegges mer, også av arbeidsgivere