Forskning

Et kunnskapssamfunn kjennetegnes av at samfunnsutviklingen i bred forstand bygger på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

Utvikling av forskningsbasert kunnskap og kunstnerisk virksomhet må bygge på prinsippet om akademisk frihet. Akademisk frihet vil bidra til å ivareta og styrke demokratiet og må derfor være en normgivende rettighet for alle som driver dette arbeidet. Forskning og innovasjon spiller en avgjørende rolle for utvikling av gode, effektive offentlige tjenester og som grunnlag for forvaltning, politiske beslutninger og samfunns- og næringsutvikling. Dette krever en opptrapping av forskningsinvesteringer i et langsiktig perspektiv for å stimulere til innovasjon og for å sikre framtidig velferd og verdiskaping. Langtidsplaner for forskning og høyere utdanning, utarbeidet i dialog med de sentrale aktørene, er nødvendig for å få forutsigbarhet og åpenhet rundt nasjonale kunnskapsinvesteringer.

Til tross for bred enighet om at forskning og utvikling skal sikre vår framtid, ligger Norge bak andre nordiske land når det gjelder investeringer i FoU målt som andel av BNP og som forskningsinnsats per innbygger. Det er derfor behov for å styrke forskningsinnsatsen, og det offentlige må ta et større ansvar for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet. Styrkingen må skje i form av økte ressurser til både forskningsprogrammer, anvendt forskning og til grunnforskning. Den frie og uavhengige forskningen er avgjørende for bygging av kunnskapssamfunnet og grunnforskning er et viktig premiss for videre anvendt forskning. Praksisrettet forskning er et viktig bidrag til profesjonens kunnskapsgrunnlag og sikrer en bedre sammenheng mellom profesjonsutdanningene, øvrig forskningsmiljøer og praktisk yrkesutøvelse.

Forskning og utviklingsarbeid er aktiviteter med lang tidshorisont. Det er en utfordring at mye av forskningsfinansieringen er for kortsiktig. Store satsinger kan gi gjennombrudd og synlighet, men de er også kostbare og binder opp ressurser i lang tid framover. Forskningsinstitusjonene må derfor gis rammevilkår som setter dem i stand til å foreta strategiske satsinger som er nødvendig for å kunne løse framtidige samfunnsutfordringer og etablere seg i forskningsfronten.

Unio vil arbeide for tiltak som sikrer rekruttering til forskning. For å rekruttere de gode forskerne må vi kunne tilby god lønn, gode fagmiljøer, trygge og gode arbeidsbetingelser, tid til faglig utvikling, karriereutvikling og tilrettelegging for økt forskermobilitet.

Unio skal arbeide for

• å sikre fri og uavhengig forskning
• mer forskning som er praksisrettet og som involverer profesjonen i forsknings- og utviklingsarbeid
• at forskningsinnsatsen trappes opp til tre prosent av BNP innen 2030, der det offentliges andel utgjør halvparten, og at det utarbeides en opptrappingsplan for å nå målet
• økt basisfinansiering i universitets- og høgskolesektoren som sikrer tid til forskning og bedre rammevilkår for forskerinitiert og uavhengig grunnforskning
• at forskningsfinansieringen sikrer tilstrekkelig langsiktighet for institusjonene og kunnskapsarbeiderne
• å øke basisbevilgningen til forskningsinstituttene
• å styrke offentlig finansiering av forskning innenfor viktige velferdsområder
• å styrke formidling og implementering av forskningsresultater
• å utvikle profesjonene ved hjelp av forskning og erfaringsutveksling