Arbeidsliv

Et av Unios hovedmål er å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre faglig autonomi og innflytelse, full sysselsetting, jobbsikkerhet, likelønn og økonomisk og sosial trygghet

Unio skal bidra til å oppnå bærekraftsmålet om varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Den norske arbeidslivsmodellen, med trepartssamarbeidet og velferdsmodellen, utgjør fundamentet for verdiskaping og vekst i landet. Unio arbeider for et seriøst og velfungerende arbeidsmarked uten sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår. Et organisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad og et godt og tillitsfullt samarbeid mellom partene sentralt og lokalt er en nøkkel til utvikling og innovasjon i arbeidslivet.

Endringer i maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, privatisering og midlertidighet preger deler av arbeidslivet og fører til svekkelse av partssamarbeidet, medbestemmelsen gjennom tillitsvalgte og arbeidstakernes innflytelse. Arbeidsinnvandring, internasjonal konkurranse, kommersialisering, endrede selskapsstrukturer og virksomheters endrede arbeidsgivertilknytning, såkalt tariffhopping, utgjør deler av bildet. Videre utfordrer delingsøkonomi og digitalisering arbeidstakerrollen. Disse utviklingstrekkene endrer samfunns- og arbeidsliv og påvirker arbeidsvilkårene til arbeidstakere i Norge direkte.

Unio ønsker et samfunn med full sysselsetting, høy verdiskaping og en offentlig sektor som leverer gode tjenester. Gjennom utdanning og arbeid må alle gis mulighet til å delta i verdiskapingen. Norges styrke er arbeidstakere med høy kompetanse og innflytelse, et innovativt arbeidsliv som evner å bruke denne kompetansen og en offentlig sektor som løser sine oppgaver på en god måte og er en aktiv medspiller for næringslivet. Dette er også viktige fortrinn i utviklingen av et mer klimavennlig arbeidsliv.

Norge har høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Arbeidsmarkedet er imidlertid kjønnsdelt. Dette har negative konsekvenser for familie-, samfunns- og arbeidsliv, og bidrar til urimelige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. For å oppnå likelønn må verdsettingsdiskriminering motvirkes. Unio aksepterer ikke at arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner systematisk verdsettes lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn, til tross for at kravene til utdanning, kompetanse og ansvar er sammenlignbare.

Retten til arbeid er for den enkelte en rett til økonomisk trygghet, selvrealisering og sosial tilhørighet. Å være i arbeid bidrar til å fremme helse og utjevne sosiale forskjeller. Deltakelse i arbeidslivet er en viktig forutsetning for velferd, og det viktigste bidraget til inkludering og fattigdomsbekjempelse for utsatte grupper. Høy sysselsetting er en forutsetning for å opprettholde velferdsstaten og sosial utjevning. Det er en viktig samfunnsutfordring å inkludere flest mulig i arbeidslivet, og tidlig innsats for inkludering i arbeidslivet må forsterkes. Høy arbeidsdeltakelse er et gode for både enkeltmennesker og samfunnet.

Et organisert arbeidsliv

Organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere er en bærebjelke i den norske samfunnsmodellen. Høy organisasjonsgrad og godt partssamarbeid er effektive virkemidler for å oppnå forpliktende samarbeid om nødvendig omstilling og endring. Dette er også sentralt for å motarbeide sosial dumping. Medbestemmelse gjennom tillitsvalgte er viktig for å sikre dette. Gjennom partssamarbeid sentralt og lokalt bidrar de ansatte med sin kompetanse til systematisk kvalitetssikring og utviklingsarbeid. Det norske arbeidslivet er tjent med ledelses- og organisasjonsformer som bygger på den norske arbeidslivsmodellen.

Andelen fagorganiserte er synkende internasjonalt og fagforeningene er utsatt for press også i Norge. Unio-fellesskapet må fremheve fagorganisering som et verdivalg, som en strategi for faglig og interessepolitisk innflytelse og skape økt bevissthet om Unio og medlemsorganisasjonenes rolle som samfunnsaktører.

Norske myndigheter må gjennom lovgivning og forvaltning understøtte det norske tariffavtalesystemet og trepartssamarbeidet. Styrking av det inntektspolitiske samarbeidet er viktig for å sikre og videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen og grunnlaget for fagorganisering. Samarbeid mellom Unio-organisasjonene gir bedre forutsetninger for å møte utfordringer i arbeidslivet.

Unio skal arbeide for

et arbeidsliv med fri forhandlings- og streikerett og tariffestede lønns- og arbeidsvilkår
styrking og videreutvikling av det inntektspolitiske samarbeidet og partssamarbeidet på alle nivåer i arbeidslivet
reell medbestemmelse og aktiv deltagelse i utviklingsarbeid på arbeidsplassene
styring og ledelse som sikrer faglig autonomi og etisk handlingsrom for den enkelte arbeidstaker og som baseres på kollektiv innflytelse, også i faglige spørsmål
å hindre sosial dumping
at myndighetene utarbeider gode rutiner og sikrer kontroll med bemanningsforetak og underleverandører i store prosjekter
å hindre undergraving av lønns- og arbeidsvilkår ved tariffhopping, kommersialisering, konkurranseutsetting og endrede selskapsstrukturer
å sikre lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår på tilsvarende nivå som offentlig tariffavtale ved innleie, oppdrag og offentlige anskaffelser
at der anbudsprosesser gjennomføres, må prosessene være forsvarlige, kvalitet og sikkerhet må ivaretas og det må sikres forutsigbarhet og kontinuitet for ansatte og innbyggere
norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel
langsiktig og bærekraftig rekruttering til velferdsyrkene og motvirke uheldig innhenting av kompetent arbeidskraft fra land som trenger denne kompetansen selv
å øke forståelsen for verdien av fagorganisering og utarbeide strategier og tiltak for å tilrettelegge for rekruttering av nye medlemmer
økt gjennomslagskraft for medlemsorganisasjonene ved å samordne medlemsorganisasjonenes syn overfor arbeidsgiver og myndigheter, og ved å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte i Unio-organisasjonene