Strategisk plan for Unios politiske arbeid 2019–21

Vedtatt av Unios styre 26. august 2019.

INNHOLD

Unios formål

I – Innledning

II – Sentrale utviklingstrekk i samfunnet som vil prege årene til 2021

Samfunn
Arbeidsliv
Kunnskap, kompetanse og forskning
Klima, miljø og bærekraft

III – Strategiske prioriteringer

I – Styrket sysselsetting
II – Livslang læring
III – Klima, miljø og bærekraft
IV – En organisasjon i utvikling

UNIOS FORMÅL

Unio skal være den hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser ved å arbeide for høyere verdsetting av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar. Unio er en partipolitisk uavhengig organisasjon som supplerer og forsterker medlemsorganisasjonene og har følgende hovedmål:

  • å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre faglig autonomi og innflytelse, full sysselsetting, jobbsikkerhet, likelønn og økonomisk og sosial trygghet
  • å styrke utdanning, kunnskap, forskning og kompetanse i arbeidsliv og samfunn
  • å sikre og videreutvikle velferdsstaten, samfunnets fellesverdier og et bærekraftig samfunn
  • å styrke fagbevegelsens innflytelse på nasjonal og internasjonal politikk og samfunnsutvikling

(Fra Unios vedtekter.)

I – Innledning

Unio er den største hovedorganisasjonen for arbeidstakere med høyere utdanning og den nest største på arbeidstakersiden totalt. Unio er samtidig den yngste og minst kjente hovedorganisasjonen i Norges befolkning. (Respons Analyse. Omdømmeundersøkelse for Unio, 2016.)

Unios formål er nedfelt i vedtektene (se over). Unio forsterker og supplerer medlemsorganisasjonene i deres arbeid for sine medlemmer og mål. Unio skal supplere organisasjonene ved å tilføre noe mer enn de kan utrette på egen hånd og forsterke medlemsorganisasjonene ved å bistå dem i deres arbeid. Unio gir organisasjonene tilgang til alle sentrale politiske arenaer, gir tyngde i forhandlinger gjennom å være en del av et større og bredere fellesskap med stort samlet medlemstall, og organisasjonen har stor legitimitet når den uttaler seg. Videre kan Unio anlegge et bredt perspektiv på samfunnet og løfte tverrgående spørsmål, som for eksempel bærekraft og klima. Unios ressurser er samlet i det sentrale sekretariatet. Det er medlemsorganisasjonene som har regionale/lokale ledd.

Unios viktigste oppgave vil alltid være å jobbe for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Mye av dette skjer gjennom tariffarbeidet, der Unio er forhandlingspart i spørsmål regulert gjennom hovedavtaler og hovedtariffavtaler. Dessuten forhandler Unio med regjeringen om en rekke arbeidslivsspørsmål. Som hovedorganisasjon har Unio særlig innflytelse på og medansvar for inntektspolitikken.

Som hovedorganisasjon har Unio oppgaver på andre arenaer enn medlemsorganisasjonene, oppgaver som favner samfunnsinteressene bredt. Trepartssamarbeidet på nasjonalt nivå, med regjering og departement, krever mye av organisasjonens ressurser, men gir også tilgang til beslutninger og anledning til å påvirke. To ganger i året møtes for eksempel hovedorganisasjonene i Regjeringens kontaktutvalg for å drøfte hhv. statsbudsjettet og inntektsoppgjørene. I Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR) møter partene i arbeidslivet arbeidsministeren og andre statsråder flere ganger i året for å drøfte ulike temaer knyttet til arbeidsliv. Regjeringen bruker trepartssamarbeidet for å finne omforente løsninger som også står seg over tid på store samfunnsutfordringer, som pensjonsreform, behovet for en kompetansereform og behovet for å øke sysselsettingen. Men også i arbeidet for å redusere klimagassutslippene bruker regjeringen samarbeidet med hovedorganisasjonene.

Unios representantskap har vedtatt organisasjonens politiske plattform. Den politiske plattformen legger fast organisasjonens politikk på en stor bredde av politikkområder. Plattformen er delt inn i fire kapitler: Arbeidsliv; Utdanning og forskning; Samfunn og velferd samt Fagbevegelsens innflytelse nasjonalt og internasjonalt. Plattformen ble sist justert og vedtatt på representantskapet november 2018.

Politisk plattform legger føringer for Unios arbeid. Strategisk plan er et virkemiddel for styret til å prioritere hvilke politiske utfordringer og mål som er mest aktuelle for perioden. Strategisk plan bygger på en vurdering av dagens politiske situasjon, og de muligheter og utfordringer den innebærer for Unio. Våre prioriteringer, og våre muligheter for å lykkes, påvirkes av hva som skjer rundt oss.

II – Sentrale utviklingstrekk i samfunnet som vil prege årene til 2021

Det er en rekke trekk i samfunnet og den politiske situasjonen i Norge som påvirker Unios muligheter til å få gjennomslag for sitt politiske program. Disse trekkene kan både by på muligheter og utfordringer. Nøkkelen for Unio vil være å utnytte de viktigste mulighetene utviklingstrekkene gir og demme opp for de største truslene som utviklingstrekkene peker mot.

Flyten av varer, tjenester og mennesker på tvers av landegrenser øker drastisk, blant annet som følge av digitalisering. Den økte verdenshandelen og velstandsutviklingen har imidlertid ikke kommet alle innbyggere til gode, noe som har ført til økt ulikhet. Dette har bidratt til økende sosial uro, og gitt store politiske endringer i flere vestlige demokratier de senere årene. En trend er at de store sosialdemokratiske partiene taper terreng og at antielite-, antiinnvandrings- og antiglobaliseringsgrupperinger styrker seg. Dette har ført til motstand mot globalisering og frihandel, mot innvandring og mot samfunnseliten generelt. Den økende vektleggingen av farene ved ulikhet de senere årene, blant annet fra OECD, kan leses som en motreaksjon mot noe av dette. (OECD. Economic Outlook, 2017.)

Også i Norge er det politiske landskapet i endring, og det er tegn som tyder på mindre interesse for rikspolitikken og lavere tiltro til politikere. Anti-establishment-bevegelser vinner frem i hele Europa, og mange land opplever politiske jordskjelv. Norge har hittil i stor grad blitt skånet for dette, men vi kan oppleve lignende utfordringer i fremtiden. En sterk fagbevegelse, høy organisasjonsgrad på begge sider av arbeidslivet og en aktiv bruk av trepartssamarbeidet er med på å demme opp for en slik utvikling. Som fagorganisasjon med en tydelig verdiforankring kan Unio og Unios medlemsorganisasjoners spille en viktig rolle i å styrke demokratiet, på arbeidsplassen og i politikken. Unio og organisasjonene gir også enkeltmedlemmene tilhørighet og mulighet til å påvirke sin egen fremtid.

Å være en sterk hovedorganisasjon gir Unio kraft og innflytelse til å oppnå resultater for medlemmenes beste. En styrking av Unios posisjon vil bidra til organisasjonens evne til å få gjennomslag i konkrete saker og til å gjøre Unio attraktiv for organisasjonene. En sterk hovedorganisasjon må være kjent ute, både blant beslutningstakere og egne organisasjons medlemmer. Det vil blant annet kreve innsats for økt synlighet.

Unio endret på representantskapet i 2018 sine vedtekter, og vil om drøye to år, i 2021, for første gang arrangere kongress. Kongressen skal være en debattarena og et politisk verksted for forankring av felles Unio-politikk og fatte vedtak om hva som skal være hovedorganisasjonens overordnede politiske prioriteringer for den kommende treårsperioden. Det gir Unio en ny anledning til politiske diskusjoner med bred deltagelse fra alle medlemsorganisasjonene.

Neste stortingsvalg er høsten 2021. Flere av de små partiene vaker nær sperregrensen, og det påvirker de mulige regjeringsalternativene. Unio er partipolitisk uavhengig og kan jobbe med alle partier om saker vi er enige om. Men regjeringens politiske sammensetning vil påvirke hvilke saker som fremmes, og hvilke løsninger som velges. Om landet får en mindretalls- eller en flertallsregjering har imidlertid mye å si for Stortingets og opposisjonspartienes rolle. Dette påvirker både hvordan Unio kan jobbe politisk og hvilke av Unios saker det er realistisk å jobbe for. Enkelte store samfunnsspørsmål vil imidlertid trekkes opp både i inneværende og kommende stortingsperiode, uavhengig av stortingsvalget.

SAMFUNN

Den demografiske sammensetningen byr på utfordringer for velferdsstatens bærekraft. I 2060 er det forventet at det er nesten én pensjonist for hver tredje person i yrkesaktiv alder, og trenden blir sterkest i distriktene. (SSB. Befolkningsfremskrivinger 2016-2100, Hovedresultater. Økonomiske analyser, 2016.) For å sikre velferdsstatens bærekraft, er konsekvensen at vi som nasjon samlet sett må jobbe mer og lenger. Vi må også prioritere helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende innsats. Den kommunale helse- og velferdstjenesten stilles overfor store utfordringer, som regjeringen blant annet vil møte gjennom reformen Leve hele livet (2019–2023). Regjeringen vil også fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen og øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, i tillegg til å revurdere særaldersgrensene.

Til tross for at det er svært stort behov i arbeidsmarkedet for flere av Unios medlemsgrupper, har det ikke lyktes å tette lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor for grupper med samme utdanningslengde. At det norske arbeidslivet er relativt kjønnsdelt, gjør også at lønnsgapet blir et spørsmål om likelønn mellom kvinner og menn. Praktiseringen av frontfaget gjør det utfordrende å finne løsninger på dette lønnsgapet.

Det er bred politisk enighet om verdien av den norske modellen, og regjeringen sier den vil legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Offentlig sektor har stabil og relativt høy organisasjonsgrad (i snitt ca. 80 prosent), mens organisasjonsgraden samlet sett i norsk arbeidsliv er under 50 prosent. (Fafo. Organisasjonsgrader, tariffdekning og arbeidskonflikter, 2016.) Organisasjonsundersøkelsen Jeg forener (AFI. Jeg forener? – Organisasjonsevaluering av Unio, 2015) viser til at ansatte i privatisert offentlig tjenestetilbud som barnehage, barnevern og helse opplever vanskeligheter med organisering og at dette knyttes direkte til konkurranseutsettingen. Unios organisasjoner har i dag opp mot 30 000 medlemmer i privat sektor og med økende grad av konkurranseutsetting fremover, vil dette øke.

Et annet viktig trekk er at medbestemmelsen i arbeidslivet er under press. Fagorganisasjonene opplever et slikt press også i statlig og kommunal/fylkeskommunal sektor, og arbeidsgiversidens forsøk på å styre turnus og arbeidstid er et eksempel. Unio forhandler hovedavtalene i både stat, helseforetak og kommune, der føringene for medbestemmelsen blir lagt, og medbestemmelsen utøves i all hovedsak ute på hver arbeidsplass.

ARBEIDSLIV

Norsk arbeidsliv er blant de mest produktive og arbeidstakervennlige i verden. Det er i utgangspunktet stor grad av medbestemmelse, konfliktnivået er lavt, rettighetene for arbeidstakere er godt utviklet og lønnsoppgjørene er koordinert. Det gjør norsk arbeidsliv godt rustet til å møte endringene som vi allerede ser, nye tilknytningsformer, ny teknologi og krav til kompetanse. Samtidig ser vi at det er flere utviklingstrekk som utfordrer dette og drar i feil retning. Unio må bidra til at samfunnet klarer å møte utfordringene, og at løsningene er til det beste for Unios medlemmer. Unios politiske plattform legger klare føringer for dette arbeidet.

Sysselsettingsandelen i Norge er høy (67,6 prosent 15–74 år), samtidig som Norge er i verdenstoppen når det kommer til sykefravær. (Eurostat. Arbeidskraftundersøkelsene (LFS) i Europeiske land, 2016.) Det høyeste sykefraværet finnes i offentlig sektor, og er særlig høyt blant kvinner. Mange arbeidstakere klarer ikke stå i jobb til pensjonsalder. Dette ser vi for eksempel blant barnehagelærerne og sykepleierne. Pensjonsalderen for sykepleiere er 65 år, likevel er gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere 56,7 år. (Norsk Sykepleierforbund. 2018.)

Regjeringen har satt i gang et stort arbeid for å øke sysselsettingen, som setter flere av dagens omforente ordninger i spill, slik som sykelønn, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Sysselsettingsutvalget har levert første delutredning med analyse i april. I andre fase skal de finne frem til tiltak og løsninger. I denne fasen forventes hovedorganisasjonene å ta et stort helhetlig ansvar, og det synliggjøres gjennom at de åtte lederne selv går inn i utvalgsarbeidet. Unio må gjøre en stor jobb for å sikre innflytelse på dette arbeidet, og få gjennomslag for spørsmål som betyr mye for våre grupper.

En annen sentral brikke i arbeidet for å styrke sysselsettingen, er den nye IA-avtalen. Avtalen trådte i kraft ved nyttår, den legger om virkemidlene og vrir fokus mer mot forebygging. Det vil bety mye for Unios grupper. Unio forhandlet frem avtalen på vegne av våre organisasjoner og deltar i oppfølging. Mye av det praktiske arbeidet som bransjeprogram og opplæring av tillitsvalgte vil skje i regi av organisasjonene.

KUNNSKAP, KOMPETANSE OG FORSKNING

Unios medlemsgrupper er kjennetegnet ved den kunnskap og kompetanse de tilfører det norske samfunnet. Utdanning fra universitet og høgskole er et kvalitetsstempel og et godt utgangspunkt for arbeidslivet. Det er allmenn enighet om at arbeidstakernes kompetanse er avgjørende for den høye verdiskapningen og omstillingsevnen i hele bredden av norsk arbeidsliv. I løpet av de siste tretti årene har vi sett en massiv økning av andelen unge som tar høyere utdanning. Statistisk sentralbyrås framskrivninger viser at det også i framtiden vil være stort og økende behov for Unios yrkesgrupper. Dette er trender som er gunstige for Unios grupper. De fleste av Unios organisasjoner har stort eierskap til egne utdanninger og bidrar i profesjonsutviklingen.

De raske endringene i samfunnsliv og arbeidsliv innebærer imidlertid at den utdanningen man en gang tok, ikke holder for et helt yrkesliv. Mange arbeidsoppgaver vil få nytt innhold, og det vil bli behov for påfyll av kunnskap underveis i arbeidslivet. Ny viten, nye teknologiske løsninger og økende digitalisering utfordrer store deler av arbeidslivet. Unios medlemsgruppers profesjons- og yrkesutøvelse må være kunnskapsbasert og oppdatert. Unios medlemsgrupper vil derfor både være store etterspørrere av kompetanseheving, og samtidig fagutviklere og leverandører av ny og oppdatert kunnskap. Høyere utdanning vil uten tvil bli en mer sentral arena for livslang læring. Det er satt av store midler til etterutdanning og videreutdanning for enkelte yrkesgrupper. Et godt eksempel er satsningen på lenger lærerutdanning og investering i videreutdanning av lærere.

Undersøkelsen som Ny Analyse utarbeidet i 2017 blant Unios helseorganisasjoner viser at 40 prosent mente at deres digitale kompetanse ikke vil være tilstrekkelig om 5–10 år. Over halvparten mente at arbeidsgiver ikke prioriterer opplæring i ny teknologi i stor nok grad. Og hele 80 prosent svarte at tilbud om kompetanseheving er viktig for å stå lenge i arbeid.

Regjeringen arbeider med en kompetansereform, Lære hele livet. Kunnskapsdepartementet har lagt opp til tett samarbeid med arbeidslivets parter i dette arbeidet. Unio sitter i regjeringens Kompetansepolitiske råd og er part i Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Som en del av dette arbeidet er det nedsatt et kompetansebehovutvalg, der representanter for hovedorganisasjonen, regjeringen og uavhengige eksperter søker felles kunnskap om kunnskapsbehovene fremover.

Fylkene vil også få et utvidet ansvar for kompetanseutvikling i egen region. Fylkeskommunene skal blant annet kartlegge kompetansebehov regionalt, formidle behov til tilbydere og tilrettelegge for etterspurte opplærings- og utdanningstiltak, og flere tilskuddsordninger og andre virkemiddel tenkes overført til dem.

Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg for etter- og videreutdanning (EVU-utvalget) og har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om kompetansepolitikk. Det er store forskjeller i behov og preferanser i de ulike delene av arbeidslivet, og vi kan forvente en politisk dragkamp om virkemiddelbruk og finansieringsmodeller. Hittil har reformen i hovedsak vært innrettet mot grupper som mangler grunnleggende kompetanse og grupper med utdanning på videregående nivå. Unio har en stor oppgave i å løfte frem behovene til gruppene med høyere utdanning fremover og sikre en kompetansereform som ivaretar deres behov.

KLIMA, MILJØ OG BÆREKRAFT

Verdens kanskje største utfordring er knyttet til klima, miljø og bærekraft. Menneskene bruker ressursene raskere enn jorda kan erstatte dem, og menneskeskapte utslipp påvirker klimaet og truer fremtiden vår. FNs bærekraftmål har satt tydelige mål for hva verden må oppnå innen 2030. Målene omfatter de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling, klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Fagorganisasjoner og våre medlemmer blir påvirket på mange måter, gjennom omstilling i arbeidslivet, behov for ny og oppdatert kunnskap, og som foreldre som ønsker en fremtid for sine barn. Det kan sies så enkelt som generalsekretær Sharan Burrow i den internasjonale fagbevegelsen, ITUC, sa det: “There are no jobs on a dead planet”. Barn og unge i hele verden har skjønt dette, og har – etter inspirasjon fra svenske Greta Thunberg – startet en bevegelse for at politikere og samfunnet skal ta ansvar.

Som en stor demokratisk organisasjon og hovedorganisasjon har Unio både en mulighet og et ansvar for å bidra til å løse klima-, miljø- og bærekraftsutfordringene. Den politiske plattformen forplikter Unio til å arbeide for en mer bærekraftig samfunnsutvikling, og for at arbeidstakerorganisasjonene gjennom medbestemmelse bidrar i arbeidet. Unio representerer store grupper kunnskapsarbeidere med sterk profesjonsidentitet. Gjennom å utvikle politikk og å bidra med profesjonskompetanse kan Unio og organisasjonene bli enda mer sentrale i omstilling av arbeidsliv og utdanning. Forskning, kunnskap og kompetanse er helt grunnleggende hvis samfunnet skal løse utfordringene.

Unios politiske plattform er tydelig på målene om klima, miljø og bærekraft, og Unios styre har vedtatt en handlingsplan. Det gjenstår mye arbeid med å konkretisere tiltak og å forankre forståelse og endringsvilje blant tillitsvalgte og medlemmer i de enkelte organisasjonene.

III – Strategiske prioriteringer

I – STYRKET SYSSELSETTING

I Unios politiske plattform heter det:

«Unio skal bidra til å oppnå bærekraftsmålet om varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. (….) Retten til arbeid er for den enkelte en rett til økonomisk trygghet, selvrealisering og sosial tilhørighet. Å være i arbeid bidrar til å fremme helse og utjevne sosiale forskjeller. Deltakelse i arbeidslivet er en viktig forutsetning for velferd, og det viktigste bidraget til inkludering og fattigdomsbekjempelse for utsatte grupper. Høy sysselsetting er en forutsetning for å opprettholde velferdsstaten og sosial utjevning. Det er en viktig samfunnsutfordring å inkludere flest mulig i arbeidslivet, og tidlig innsats for inkludering i arbeidslivet må forsterkes. Høy arbeidsdeltakelse er et gode for både enkeltmennesker og samfunnet.»
(Kapittel 1: Arbeidsliv, side 7 og 8.)

Det er bred enighet i samfunnet om at flere i arbeid må være et hovedmål for den økonomiske politikken. Arbeid er viktig for den enkelte, økt sysselsetting gir økt verdiskaping og gjør velferdssystemet mer robust overfor framtidige utfordringer. Unios medlemsgrupper representerer profesjoner som sikrer kvaliteten i offentlige tjenester. Utdanning og helse legger grunnlaget for å komme inn i arbeidslivet og for å kunne ha et langt og godt arbeidsliv.

Levealderen øker, og pensjonsreformen er innrettet for å få folk til å stå lenger i jobb. For å oppnå høyere sysselsettingsandel også blant egne medlemmer vil Unio arbeide for god tilrettelegging på arbeidsplassen og gode arbeidstidsordninger. Dette skal bidra til et lavere sykefravær og hindre tidlig frafall fra arbeidslivet. Det praktiske arbeidet med forebygging i den nye IA-avtalen og våre bidrag i sysselsetningsutvalget vil være sentrale arenaer for å nå vårt mål.

Strategisk satsing 2019–21: Unio skal arbeide for at flere kan stå i jobb lenger.

II – LIVSLANG LÆRING

I Unio politiske plattform heter det:

«Unio skal bidra til å oppnå bærekraftsmålet om inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheten for livslang læring. (…) Utdanning er nøkkelen til arbeidsmarkedet. Etter- og videreutdanning og livslang læring må ha en selvsagt plass i arbeidslivspolitikken. (…) Samtidig som utdanningens egenverdi må bevares, er det behov for tettere koblinger mellom arbeidsliv og utdanning for å styrke utdanningenes relevans og livslang læring. Unios medlemsgrupper spiller en avgjørende rolle i utviklingen og utøvelsen av sentrale velferdstilbud som danner grunnlaget for verdiskapingen i samfunnet. Det er derfor av vesentlig betydning at våre medlemsgrupper får utviklet sin kompetanse i takt med tidens krav.»
(Kapittel 2: Utdanning og forskning, side 15 og 19.)

Kvalitet i og tilgang til høyere utdanning har alltid vært et sentralt politikkområde for Unio og organisasjonene. Digitalisering, teknologisk og faglig utvikling gjør det enda viktigere enn før med gode ordninger for etter- og videreutdanning. Omstillingstempoet i arbeidslivet er høyt, og ny kunnskap er ofte en forutsetning for å tilpasse seg nye eller endrede oppgaver

Sammen med partene i arbeidslivet jobber regjeringen med en større reform for læring hele livet. Med utgangspunkt i arbeidslivets behov skal både tilbud og etterspørsel etter EVU stimuleres. Fylkene vil også få et utvidet ansvar for kompetanseutvikling i egen region. Hittil har reformen i hovedsak vært innrettet mot grupper som mangler grunnleggende kompetanse og grupper med utdanning på videregående nivå. For Unios medlemsgrupper er det viktig at reformen også inneholder virkemidler for å stimulere til livslang læring for universitets- og høyskolegruppene, både i offentlig og privat sektor. For å få synliggjort våre medlemsgrupper, deres bidrag og behov, må Unio-fellesskapet arbeide regionalt, som samarbeidspartner i fylkeskommunale kompetanseråd o.l.

Unio skal arbeide for at flere arbeidstagere med høyere utdanning kan ta etter- og videreutdanning. Kompetansereformen må inneholde virkemidler som stimulerer til livslang læring blant universitets- og høyskolegruppene. Arbeidsgivers ansvar for å sikre nødvendig kompetanse kan ikke svekkes. Universitets- og høyskolesektoren må også få ressurser og vilkår til å kunne møte det økede behovet for etter- og videreutdanning.

Strategisk satsing 2019–21: Unio skal arbeide for at flere med høyere utdanning kan ta etter- og videreutdanning.

III – KLIMA, MILJØ OG BÆREKRAFT

I Unio politiske plattform heter det:

«Unio skal bidra til å følge opp bærekraftsmålet som sier at vi må handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. (…) Unio mener at forskning, kunnskap og kompetanse er helt grunnleggende hvis vi skal løse klima- og miljøutfordringer. Kunnskap blir til når ulike fagmiljøer og partene i arbeidslivet trekkes med. (…) Klima- og bærekraftperspektivet må integreres i hele utdanningsløpet og bidra til at alle kan ta informerte valg. Gjennom yrkesutøvelsen må det sikres at klima og bærekraft er gjennomgående i all virksomhet. Offentlig sektor som arbeidsgiver må ta et større ansvar for å skape gode og attraktive fagmiljøer som sikrer tilstrekkelig klima- og miljøkompetanse.»
(Kapittel 3: Samfunn og velferd, side 30 og 31)

Unio har allerede markert seg i arbeidet for bærekraftmålene, blant annet gjennom fagdager, politikkutvikling og Arbeidslivets klimauke. Unio representerer store profesjonsgrupper, og tillitsvalgte og ordinære medlemmer er sentrale for å skape endring på arbeidsplassene. Fellesskapet har et stort ubrukt potensial.

Unio vil bruke både toparts- og trepartsarenaer i dette arbeidet. Unio skal, i tett samarbeid med organisasjonene, arbeide for å forankre engasjement og kompetanse hos medlemsgruppene. Unio skal aktivt bidra til å utvikle og formidle kompetanse til organisasjonene og deres tillitsvalgte og medlemmer. Miljø og bærekraft er oppgaver der vi trenger at de tillitsvalgte og medlemmer engasjerer seg og bidrar. I samarbeid med arbeidsgiverne kan de utvikle mer miljøvennlige og bærekraftige løsninger, bidra til grønn innovasjon på jobb og sikre formidling til elever og studenter. Det vil kreve en innsats inn mot organisasjonenes medlemsgrupper, konkret for å skape forståelse, engasjement og kompetanse for handling.

Unio skal, gjennom egne råd og utvalg og sammen med organisasjonene, arbeide for at tillitsvalgte og medlemmer opptrer som engasjerte og kompetente arbeidstagere for miljø og bærekraft.

Strategisk satsing 2019-21: Unio skal arbeide for et sterkt engasjement blant tillitsvalgte og medlemmer for klima, miljø og bærekraft.

IV – EN ORGANISASJON I UTVIKLING

I Unio politiske plattform heter det:

«Unio skal være den hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser ved å arbeide for høyere verdsetting av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar. (…) Unio skal være en sterk og ambisiøs samfunnsaktør som skal prege den politiske dagsordenen. Unio vil spille en aktiv rolle for å sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier. Dette innebærer også å fornye og videreutvikle vår rolle og våre strategier for innflytelser.»
(Unios formål og Visjoner og verdier, s. 3)

I 2021 fyller Unio 20 år. Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) ble stiftet 10. desember 2001, og 1. juli 2005 fikk organisasjonen dagens navn og struktur. På de tjue årene har Unio vokst i antall medlemmer og antall medlemsorganisasjoner. Unio har blitt en slagkraftig hovedorganisasjon, både på tariffsammenheng og i politikken. Men det er fortsatt rom for å styrke organisasjonen, å videreutvikle måtene vi jobber på, å styrke fellesskapet mellom organisasjonene og å øke synligheten overfor medlemmene.
I desember 2021 skal Unio også avholde sin første kongress. Det var Representantskapet 2018 som besluttet dette. Kongressen skal være en debattarena og et politisk verksted for forankring av felles Unio-politikk og fatte vedtak om hva som skal være hovedorganisasjonen Unios overordnede politiske prioriteringer for den kommende treårsperioden. Det gir Unio en ny anledning til politiske diskusjoner med bred deltagelse fra alle medlemsorganisasjonene.

Unios medlemmer har sin primære tilhørighet i en medlemsorganisasjon, og slik vil det alltid være. Men identitet og tilhørighet også til hovedorganisasjonen bidrar til å styrke Unios fellesskap og dermed også gjennomslagskraften i politikk og tariff.

Unio skal arbeide for å videreutvikle organisasjonen, styrke fellesskapet og øke synligheten. En sterk og synlig hovedorganisasjon bidrar til gjennomslag på alle nivåer.

Strategisk plan legger prioriteringer i politisk arbeid fremover. Gjennomslag i sentrale saker bidrar til synlighet. Unio skal gjennomføre en vellykket kongress, og skal sammen med organisasjonene jobbe for å styrke kjennskapen til Unio, både blant medlemmer og i offentligheten.

Unio skal, sammen med medlemsorganisasjonene, arbeide for å videreutvikle organisasjonen, styrke fellesskapet og øke synligheten.