Organisasjon

Unio er partipolitisk uavhengig og er med våre 360 000 medlemmer Norges nest største hovedorganisasjon for arbeidstakere.

Unio skal være den hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høgskoleutdannedes interesser ved å arbeide for høyere verdsetting av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar.

Unio påvirker politisk på bred front for å ta vare på medlemmenes interesser, enten det er i Stortinget, overfor regjeringen eller i trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene. Trepartssamarbeidet er den norske modellens bærebjelke, og viktig for velferd, verdiskaping og politikkutvikling. Et organisert arbeidsliv med et godt og tillitsfullt samarbeid mellom partene sentralt og lokalt er en nøkkel til utvikling og innovasjon i arbeidslivet.

Gjennom utdanning og arbeid må alle gis mulighet til å delta i verdiskapingen. Norges styrke er arbeidstakere med høy kompetanse og innflytelse og et innovativt arbeidsliv som evner å bruke denne kompetansen. Vi trenger en offentlig sektor som løser oppgavene på en god måte og er en aktiv medspiller for næringslivet. Dette er også viktige fortrinn i utviklingen av et bærekraftig og mer klimavennlig arbeidsliv.

Unio jobber for at å motvirke lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Likelønnsgapet er størst blant de med høyere utdanning, der kvinner i snitt tjener 80 % av menn. For å oppnå likelønn må verdsettingsdiskriminering motvirkes. Verdsettingsdiskriminering er at arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner systematisk verdsettes lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn, til tross for at kravene til utdanning, kompetanse og ansvar er sammenlignbare.

Unios hovedmål:

Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
Unios hovedmål er å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre faglig autonomi og innflytelse, full sysselsetting, jobbsikkerhet, likelønn og økonomisk og sosial trygghet. 

Kunnskap, forskning og kompetanse
Unios hovedmål er å styrke kunnskap, forskning og kompetanse i arbeidslivet og samfunnet. Forskning er fundamentet for å skape en sterk offentlig sektor og et dynamisk næringsliv.

Samfunnspolitisk engasjement
Unios hovedmål er å sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier. En sterk offentlig sektor er grunnlaget for trygghet for innbyggerne og verdiskapingen i privat sektor.

Internasjonalt arbeid og solidaritet
Unio er engasjert i internasjonalt arbeid fordi våre medlemmers interesser påvirkes av internasjonale prosesser i blant annet EU og ILO. Unio jobber internasjonalt også for å styrke fagbevegelsens innflytelse på nasjonal og internasjonal politikk og samfunnsutvikling. 

Unios historie

Unio er hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede.

Unio er latin og betyr ”jeg forener”. 

Unio ble stiftet 10. desember 2001. Den gang het Unio Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). Norsk Lærerlag, Lærerforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Politiets Fellesforbund gikk sammen om å danne UHO. På stiftelseskongressen ble Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund tatt opp som medlemmer.

Bakgrunnen for å danne en ny hovedorganisasjon var at flere store utdanningsgrupper i offentlig sektor sto uten tilknytning til en hovedorganisasjon. Samtidig var det viktig for forbundene at hovedorganisasjonen skulle være partipolitisk uavhengig.

Det Norske Diakonforbund ble tatt opp som medlem i 2002. I 2003 kom Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund (nå Akademikerforbundet) inn i fellesskapet.

På et ekstraordinært representantskapsmøte i 2005 ble Forskerforbundet og Presteforeningen tilsluttet. I den forbindelse endret organisasjonen navn til Unio. 

Representantskapsmøtet i 2006 tok opp Skatterevisorenes Forening som medlem.

Representantskapsmøtet i 2012 tok opp Norsk Radiografforbund og Det norske maskinistforbund som medlemmer.

Representantskapsmøtet i 2016 vedtok å ta opp Bibliotekarforbundet som medlemmer.

Unio har i dag omlag 360 000 medlemmer.

Sekretariatet

Unios sekretariat har 16 ansatte og en politisk valgt leder.

[a-team-showcase id=”122″]