ILO 100 år

I år er det 100 år siden den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO ble etablert. ILO er FNs fagenhet for arbeidslivsspørsmål.

Organisasjonen er fundert på trepartssamarbeid på internasjonalt nivå. I ILO deltar representanter for arbeidslivets parter og regjeringsrepresentanter på selvstendig grunnlag, hver med sin stemme. Ingen andre FN-organisasjoner (eller andre mellomstatlige organisasjoner) er tuftet på et liknende prinsipp.

Unio er aktivt med i ILO fordi vi tror på trepartssamarbeid for å løse globale arbeidslivsutfordringer. På samme måte som vi mener trepartssamarbeid er den beste modellen for utvikling av norsk arbeidsliv.

Det globale trepartssamarbeidet er fundert på medlemsstatenes trepartssamarbeid. I Norge er det den nasjonale ILO-komiteen som behandler ILO-spørsmål og deltar på den årlige ILO-konferansen. ILO-konferansens mål er å utvikle global arbeidslivspolitikk. Dette skjer ved at medlemsstatene møtes til et par ukers forhandlinger om globale kjøreregler for arbeidslivet. Det dreier seg om flere tusen representanter for de tre partene som møtes på ILOs hovedkvarter i Genève. I løpet av de siste 100 årene har partene forhandlet fram standarder i form av konvensjoner, rekommandasjoner og retningslinjer på samfunnsområde etter samfunnsområde. Noen standarder har hatt stor og bred betydning, mens andre har mistet sin relevans som resultat av samfunnsutviklingen.

ILO har blitt kritisert for å «produsere standarder» uten korreksjon og evalueringsfokus. Og der har de siste tiårenes oppmerksomhet rund implementering og oppfølging av ILOs kjernekonvensjoner (sikre organisasjonsfrihet, bekjempe barnearbeid, bekjempe tvangsarbeid, sikre likestilling og bekjempe diskriminering) vært et fruktbart mottrekk.

Les mer om ILOs historie, organisering, konvensjoner og annet rammeverk på FN-sambandets hjemmeside