
IA-avtalen
Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble signert første gang i 2001. Den nye avtalen ble signert 18. desember 2018, og avløser avtalen fra 2014. Avtaleperioden er fire år, og går fra 1.1.2019 til 31.12.2022.
Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble signert første gang i 2001. Den nye avtalen ble signert 18. desember 2018, og avløser avtalen fra 2014. Avtaleperioden er fire år, og går fra 1.1.2019 til 31.12.2022.
Denne IA-avtalen skal gjelde for hele arbeidslivet, ikke bare for virksomheter som etter tidligere avtaler har vært IA-bedrifter.
Parter i avtalen er regjeringen og hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part ved Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Avtalen bygger på trepartssamarbeidet og på partssamarbeidet på arbeidsplassene. Dette er bærebjelker i inkluderingsarbeidet, og det understrekes at den norske arbeidslivsmodellen har gitt gode resultater for Norge.
Gjennom IA-avtalen er dagens sykelønnsordning videreført, og regjeringen forplikter seg til ikke å foreslå endringer i avtaleperioden, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere.
IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen.
Sykefravær: Sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.
Flere sektorer, bransjer og virksomheter har et lavt sykefravær. I disse bransjene og virksomhetene vil det kunne være et mål i seg selv å opprettholde det lave fraværet og fokusere innsatsen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å redusere frafall fra arbeidslivet.
Frafall: Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Det er vanligvis langtidssykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og etter hvert til uføretrygd, eller personer som går over til tidligpensjonering.
IA-avtalen setter arbeidsplassen i sentrum. Satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid skal prioriteres høyt og konkretiseres. Både ledere, tillitsvalgte og verneombud er avgjørende for innsats og resultater. Innsatsen når det gjelder opplæring og kunnskapsbasert arbeid intensiveres.
Det skal utvikles en web-portal som skal være en kanal for spredning av kunnskap og erfaringer, særlig rettet mot arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Portalen skal knyttes til Arbeidstilsynets nettsider.
Organisering og ansvarsplassering følger i all hovedsak tidligere ordninger. NAVs arbeidslivssentra skal fortsatt være en viktig medspiller.
En viktig nyvinning er å utvikle virkemidler for prioriterte bransjer og sektorer. Dette skal gjøres gjennom konkrete bransjeprogram, både fra offentlig og privat sektor. Bransjeprogrammene skal settes i gang andre kvartal i 2019.
IA-partenes omforente forslag til IA-bransjeprogram, slik de ble beskrevet i rapporten «Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022» ble godkjent i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR) den 21.5.19.
Forslaget innebærer at det iverksettes IA-bransjeprogram i sju ulike bransjer/sektorer: sykehus, sykehjem, barnehage, leverandørindustrien til olje- og gassnæringen, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontrafikk, og bygg og anlegg. Unios forbund er engasjert i tre av disse: IA-bransjeprogram for sykehus, sykehjem og barnehage.
Den videre utformingen og styringen av IA-bransjeprogrammene vil nå være de deltakende partenes ansvar, innenfor de rammene som er trukket opp i rapporten. Bransjeprogrammene tar sikte på å starte arbeidet før eller rett etter sommeren.
Kort om hva som er sagt om deltakere og organisering/styring av prosjektene i rapporten:
Bransjeprogram i sykehus
Bransjeprogrammet etableres som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av partene i bransjen ved Spekter Helse, Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Delta, Akademikerne Helse, Unio, LO og YS, samt representanter fra relevante myndigheter. Styringsgruppen ledes av Spekter Helse.
Bransjeprogram i sykehjem
Bransjeprogrammet etableres som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av partene i bransjen ved KS, Spekter, Virke, LO, Fagforbundet, Unio, Norsk Sykepleierforbund, NHO Service, YS og Delta, samt representanter fra relevante myndigheter. Styringsgruppen ledes av KS.
Bransjeprogram i barnehage
Bransjeprogrammet etableres som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av partene i bransjen ved KS, Spekter, Virke, LO, Fagforbundet, Unio, Utdanningsforbundet, YS, Delta, Private Barnehagers Landsforbund, FUS barnehagene og Kirkens arbeidsgiverforening KA, og representanter fra relevante myndigheter. Styringsgruppen ledes av KS.
Bransjeprogram i leverandørindustrien til olje- og gassnæringen
Bransjeprogrammet etableres som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av partene i bransjen ved Industri Energi, Fellesforbundet, EL- og IT-Forbundet, SAFE, Tekna, Norsk Industri (NHO), Norsk Olje og Gass (NHO), samt relevante representanter fra myndighetene og faglig bedriftsrepresentant. Styringsgruppen ledes av Norsk Industri.
Bransjeprogram i næringsmiddelindustrien
Bransjeprogrammet etableres som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av partene i bransjen ved NHO Mat og Drikke, Sjømat Norge og Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, samt representanter fra relevante myndigheter. Styringsgruppen ledes av NHO Mat og drikke.
Bransjeprogram i rutebuss og persontrafikk (transport)
Bransjeprogrammet etableres som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av partene i bransjen ved Spekter, NHO Transport, Norsk Jernbaneforbund, Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet, Norsk Lokomotivmannsforbund, LO, YS, Delta og Yrkestrafikkforbundet, samt representanter fra relevante myndigheter. Styringsgruppen ledes av Spekter.
Bransjeprogram i bygg og anlegg
NHO og LO står bak forslaget om bransjeprogram i bygg og anlegg, knyttet til det eksisterende samarbeidsprosjektet «Samarbeid for sikkerhet». I Samarbeid for sikkerhet inngår bransjeorganisasjonene Byggenæringens Landsforening (BNL), Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Maskinentreprenørenes Forening, Fellesforbundet og Arbeidsmandsforbundet, samt Arbeidstilsynet, byggherrer, prosjekterende og NTNU. Det er etablert et styre med representanter fra aktørene, og tilsatt en daglig leder med bakgrunn i BNL.
Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AV-direktoratet) og Petroleumstilsynet har fått et felles ansvar for den nye arbeidsmiljøsatsingen, herunder å utvikle en webportal for forskningsbasert og målrettet arbeidsmiljøarbeid rettet mot virksomheter og arbeidsplasser.
Disse myndighetene har opprettet en felles prosjektorganisasjon, og tilsatt en prosjektleder. Siktemålet er at første versjon av den nye webportalen skal være klar til bruk ved årsskiftet 2019/2020. Unio og de øvrige IA-partene sitter i en referansegruppe for satsingen.
AV-direktoratet har fått i oppdrag å utforme retningslinjer for bruken av det nye IA-virkemidlet tilskudd til ekspertbistand. For å støtte opp under arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær på den enkelte arbeidsplass skal det opprettes et tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Unio og de øvrige IA-partene har deltatt på et innspillsmøte i AV-direktoratet om utformingen av ordningen.
Målgruppen for forsøket med kompetansetiltak er langtidssykemeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver, og som har behov for kompetansetiltak for å kunne kvalifiseres til annet arbeid og stå i arbeid. AV-direktoratet har fått i oppdrag å utrede og etablere forsøket. Unio og de øvrige IA-partene har vært på to innspillsmøter om ordningen, og vil inviteres til å delta i en referansegruppe for satsingen.