– Det er positivt at regjeringen foreslår regler for et slitertillegg i folketrygden, sier Unio-leder Steffen Handal.
Unio har hele tiden argumentert for at ikke alle arbeidstakere har samme mulighet til å stå lenge nok i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen av pensjonene. Flere typiske sliteryrker – som barnehageansatte – har ikke særaldersgrenser som tar hensyn til dette.
– Et slitertillegg er derfor en viktig justering av pensjonsreformen, tillegget bedrer den sosiale bærekraften i folketrygden og vil være et godt tillegg for de som må slutte tidlig. Vi trenger arbeidsgivere som tar ansvar for arbeidsmiljø og tilrettelegging og vi trenger pensjonsordninger som tar hensyn til de ansatte i sliteryrkene i privat og offentlig sektor, sier Handal.
Kravet om å ha vært i arbeid i 35 år før du kan få tillegget er strengt, du må da ha startet i arbeid som 27-åring som ikke alltid er tilfellet for mange med lang utdanning.
– Jeg minner om at Stortinget la til grunn at et slitertillegg skulle utformes etter modell av sliterordningen i privat sektor, som har krav om at du må ha vært i arbeid 7 av de siste 9 årene før uttak. Men vi legger til grunn at 35-årskravet er ved uttak, og da kan de som når 35-årskravet ved 63 eller 64 år kvalifisere til en avkortet ytelse, sier Unio-lederen.
Regjeringen følger med forslaget om en sliterordning i folketrygden opp Stortingets pensjonsforlik fra 2024. Tillegget vil være på 34 000 kroner (0,25 grunnbeløp) for de som tar det ut ved 62 år. Tar du det ut senere trappes det ned med 1/36 hver måned fram til 65 år. Det er strenge kvalifikasjonskrav for å få det livsvarige tillegget, blant annet kan du ikke tjene mer enn 34 000 kroner, tjener du mer mister du tillegget resten av livet.
Slik vil Arbeiderparti-regjeringen løfte pensjonen til sliterne