Regjeringens forslag om å stramme inn sykmeldingspraksis bommer på hovedproblemet, mener Unios sjeføkonom Marit Linnea Gjelsvik. – Skal fraværet ned, holder det ikke å diskutere hva som skjer når folk allerede er syke. Vi må spørre hva det er ved jobben som gjør folk syke, skriver hun i et innlegg i Klassekampen.
Gjelsvik viser til forskning fra Frischsenteret som dokumenterer at ansatte i yrker med høy såkalt relasjonell eksponering, der man jobber tett med mennesker over tid, har et høyere sykefravær enn andre.
Dette gjelder blant annet mange velferdsyrker. Forskjellene i sykefravær består selv når det kontrolleres for kjønn, utdanning og inntekt, noe som tyder på at selve arbeidets karakter spiller en avgjørende rolle.
Emosjonelle og relasjonelle belastninger er i liten grad en del av HMS-arbeidet i dag. Ansatte står ofte alene med ansvaret, og ledelse og vernetjeneste kobles for sjelden på.
Det er et grunnleggende dilemma i velferdsyrker: Det som gjør jobben meningsfull, det å sette andre mennesker først, er også det som kan slite mest på arbeidstakerne.
Mindre forskjeller i sykefravær mellom yrker med lav og høy relasjonell eksponering kan gi store gevinster, anslått til over 7300 ekstra årsverk årlig.
– Sykefraværet kan reduseres uten å røre sykelønnsordningen, hvis relasjonelle belastninger tas på alvor i HMS-arbeidet. Det kan gi dobbel gevinst: lavere fravær og høyere bemanning i velferdsyrker, med stort behov for arbeidskraft, skriver Marit Linnea Gjelsvik.