Kjønnsperspektivet er fraværende i norske beredskapsplaner til tross for at kvinner og menn rammes ulikt av kriser og krig. Vi kan lære av arbeidet som er gjort i utlandet og spesielt erfaringer fra Ukraina, mener forskerne Kristin Sørung Scharffscher (UiS) og Torunn L. Tryggestad (PRIO).
– Det er ikke så komplisert. For å få en god beredskap må vi ivareta hele befolkninga!
I anledning kvinnedagen spør vi: Hvorfor er ikke kvinners erfaringer og behov en del av landets sikkerhetsarbeid? I en ny episode av Unio Podkast forklarer forskerne hva kjønnsperspektiv faktisk betyr og hvorfor det er nødvendig.
– Kvinners kompetanse, erfaringer og sårbarhet er helt utelatt fra beredskapsplanene. I stedet er planene såkalt kjønnsnøytrale som i realiteten betyr at de bygger på en mannlig norm, sier Scharffscher.
Mye endret på 20 år – i utenrikspolitikken
Dette står i sterk kontrast til utviklingen internasjonalt. Arbeidet med å gjennomføre FNs «Kvinner, fred og sikkerhet»-agenda har pågått i mer enn 20 år og har endret måten verden forstår krig, konflikt og blant annet seksuell vold.
– Ingen forska på seksuell vold i krig og temaet ble bare behandla som en uheldig konsekvens av krig som en ikke kunne gjøre så mye med. Vi er et helt annet sted i dag. Nå er dette en del av folkeretten og karakterisert som forbrytelse mot menneskeheten, forteller Tryggestad.
I den norske handlingsplanen for gjennomføring av «Kvinner, fred og sikkerhet» fra 2023 står det at arbeidet skal «tas hjem», men kunnskapen er likevel ikke tatt inn i våre egne nasjonale planer.
– Vi skulle anvende den lærdommen vi har bygd opp i utenrikspolitikken på hjemmebane, særlig i beredskapsplanlegging og analyse av krisesituasjoner. Men det har vi altså ikke gjort, sier Tryggestad.
Det nordiske paradokset
Scharffscher understreker at det er lange tradisjoner for å utelate kvinners erfaringer og liv.
– Et eksempel er at god krisehåndtering involverer kvinnedominerte yrkesgrupper og at det i stor grad er kvinner som tar det såkalte tredje skiftet. Verdien av omsorg mangler i beredskapsplanleggingen. Det nordiske likestillingsparadokset er at det fortsatt er veldig kjønna hvem som gjør hva både i fritid og i arbeid, slår hun fast.
Begges råd er å se på hva som er gjort i utlandet og hvilke erfaringer som ikke minst gjøres i Ukraina.
– Det er ingen grunn til å tro at russiske styrker vil oppføre seg annerledes mot norske innbyggere og soldater for eksempel ved en invasjon i Finnmark, sier Torunn L. Tryggestad.
Dessuten må kjønnsperspektivet inn i de kommunale beredskapsplanene.
– Den nasjonale beredskapsplikten fordrer at kommunene utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser. Her bør de ha egne analyser som gjelder kvinnene i kommunen, sier Kristin Sørung Scharffscher.
Lytt til podkasten her eller der du vanligvis hører podkaster: