De fem siste årene har ansatte i industrien fått en mye mindre andel av verdiskapingen enn tidligere. Hvis ansatte i industrien hadde fått 80 prosent av verdiskapingen i fjor, ville de fått 15 milliarder kroner mer i lønn.
– Situasjonen i norsk næringsliv er god. Men norske industriarbeidere har ikke hentet ut den lønnsveksten de burde. Ansattes andel av verdiskapingen har de siste fem årene vært betydelig lavere enn tidligere. Den var i gjennomsnitt 75 prosent de siste fem årene. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen bør opp mot 80 prosent igjen. Det sier Unio-leder Steffen Handal til Dagsavisen.
Eierne i industrien har fått en større andel av verdiskapingen i industrien de siste årene. Arbeidsfolk får en mindre del av kaka.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Gjennomsnittet for arbeidstakernes andel av verdiskapingen er 75 prosent de siste fem årene.
– Det er en oppskrift på ulikhet Norge ikke er tjent med som nasjon, sier Unio-lederen.
Historisk har lønnskostnadsandelen ligget på i overkant av 80 prosent.
Når de ansattes andel av verdiskapingen går ned, får eierne mer. I fjor satt eierne i industrien igjen med 30 milliarder kroner mer enn i 2021.
De siste fire årene har de ansatte i industrien bare fått 72–77 prosent av verdiskapingen. Det kan høres ut som en liten forskjell, men det er snakk om store penger. Både for eiere og for ansatte.
Andel av verdiskapingen som går til lønn:
| Gjennomsnitt lønnskostnadsandel 1970–2020: | 81 % |
| Gjennomsnitt 2015–2020: | 82 % |
| Gjennomsnitt 2021–2025: | 75 % |
(Kilde: SSB)
Eierne tar en større del av kaka
Eierne fikk for eksempel 11 milliarder kroner mer å dele mellom seg fra 2024 til 2025.
De ansatte i industrien fikk i samme periode 12,6 milliarder mer å fordele mellom seg. I fjor fikk ansatte 75 prosent av verdiskapingen. Det er lik gjennomsnittlig lønnsandel de fem siste årene.
Dersom de ansatte hadde fått 80 prosent av verdiskapingen i fjor, ville det betydd 15 milliarder kroner mer til lønn (14,965 mrd.).
Unios beregninger viser at hver industriarbeider ville fått drøyt 60.000 kroner mer i lønn i fjor hvis lønnskostnadsandelen var 80 prosent. I gjennomsnitt.
– Sørg for at norske arbeidsfolk får sin del av kaka. Det må til. Det har vært mange nok år der kapitaleierne har stukket av med mye større del av verdiskapingen, mener Steffen Handal.
Tabell over fordelingen de siste 11 årene 2015–2025:
| År | Lønnskostnader. Løpende priser (mill. kr) | Driftsresultat. Løpende priser (mill. kr) | Lønnsandel | Andel til eierne |
| 2015 | 146 444 | 36 124 | 80 % | 20 % |
| 2016 | 142 552 | 28 962 | 83 % | 17 % |
| 2017 | 142 026 | 36 625 | 79 % | 21 % |
| 2018 | 147 227 | 32 985 | 82 % | 18 % |
| 2019 | 156 211 | 29 637 | 84 % | 16 % |
| 2020 | 153 591 | 33 827 | 82 % | 18 % |
| 2021 | 160 442 | 40 747 | 80 % | 20 % |
| 2022 | 171 166 | 65 335 | 72 % | 28 % |
| 2023 | 183 393 | 65 005 | 74 % | 26 % |
| 2024 | 196 600 | 59 927 | 77 % | 23 % |
| 2025 | 209 235 | 71 015 | 75 % | 25 % |
(Kilde: SSB)
Det er lønnsoppgjørene i industrien som legger ramma som andre lønnsoppgjør forholder seg til.
– Dersom lønnstilleggene i oppgjøret i industrien blir for lave, sprer dette seg til andre deler av arbeidslivet. Resultatet er at lønnsoppgjørene gir lav lønnsvekst i hele økonomien – og høye overskudd til eierne, sier Handal. Han viser til at også LO har vært tydelig på at en større del av verdiskapingen må komme arbeidstakere til gode.
I nasjonalregnskapet måles verdiskaping med bruttoproduktet.
Den videre fordelingen av verdiskapingen kan brytes ned som følger:
• Driftsresultat (tilfaller kapitaleiere)
• Lønnskostnader (tilfaller arbeidskraft)
• Netto produktskatter (tilfaller staten)
• Kapitalslit (reduksjon i verdien av fast realkapital)
Holdes netto produktskatter og kapitalslit utenfor, står man igjen med driftsresultat og lønnskostnader. Summen av disse kalles faktorinntekten. Fordelingen av faktorinntekten er en viktig komponent i norske lønnsforhandlinger. Andelen som tilfaller arbeidskraft kalles lønnskostnadsandelen, og måles ved:
Lønnskostnadsandel = lønnskostnader / (lønnskostnader + driftsresultat)
(Kilde: SSB)
Hva krever Unio?
Unios krav i lønnsoppgjøret er ikke vedtatt ennå, men Unio-lederen har sagt at de ansatte må få en lønnsvekst på i alle fall to prosentpoeng mer enn prisveksten.
SSB har spådd 2,5 prosents prisvekst i 2026. Med det anslaget vil Steffen Handals mål bety en lønnsvekst på minst 4,5 prosent. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) kommer snarlig med et nytt anslag.
SSB skriver at foreløpige anslag i nasjonalregnskap er usikre. De revideres ved senere publiseringer.
Les også:
Det er store avvik mellom lønnsveksten samlet og frontfaget. Se tabellen over de siste årene her
Saken fra SSB om de foreløpige tallene i nasjonalregnskapet