Det har blitt hevdet at Norge er det eneste landet i Europa som ikke knytter fagskolepoeng til europeiske studiepoeng (ECTS). Men en ny rapport fra NIFU snur opp-ned på påstanden: De færreste land knytter ECTS til yrkesfaglige utdanninger.
Da fagskolemeldingen ble lagt fram tidligere i år, ble Norge omtalt som annerledeslandet fordi norske fagskoler ikke er tilknyttet europeiske studiepoeng, forkortet ECTS.
Nå viser en rapport fra NIFU det stikk motsatte. Europeiske land knytter ikke poeng fra yrkesfaglige utdanninger til ECTS. Der «faghøyskoler» knyttes til ECTS, ses disse skolene som en del av høyere utdanning, ikke som en del av en yrkesfaglig utdanning.
– Dette viser betydningen av et solid kunnskapsgrunnlag før politiske beslutninger tas, sier Unio-leder Steffen Handal.
Ikke ECTS som hemmer mobilitet
Fagskolenes krav om tilknytning til ECTS begrunnes i ønske om å styrke studentmobilitet og internasjonalisering, fordi ECTS gjør det mulig å sammenlikne utdanninger på tvers av land. I innstillingen til fagskolemeldingen fikk fagskolene gjennomslag for dette kravet.
NIFU-rapporten viser imidlertid at manglende mobilitet og internasjonalisering ikke kan knyttes til ECTS. Dette ser ifølge rapporten ut til å henge sammen med manglende standardisering i høyere yrkesfaglig utdanning, slik at sammenlikninger av innhold og læringsutbytter på tvers av land blir vanskelig.
Dessuten er studenter i fagskolene oftest i jobb og har familieforpliktelser, slik at behovet for mobilitet er mindre enn i høyere utdanning.
– Høyere utdanningsinstitusjoner har gjennom mange år bygget opp kvalitetsstandarder og krav til utdanningene. Dette har ført til tillit mellom europeiske universiteter og til høy studentmobilitet. Dette må vi ikke miste på veien, sier Handal.
Store konsekvenser for fagskolene
NIFU mener det kan være mulig å innføre ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, men at det vil få store strukturelle og institusjonelle konsekvenser – særlig for små fagskoler som kan få utfordringer med å møte kvalitetskravene som følger med.
Rapporten legger fram fire mulige veier videre, fra å innføre ECTS uten endringer i rammeverket til å dele sektoren i to – der noen fagskoler blir en del av høyere utdanning, mens andre forblir i en yrkesfaglig etter- og videreutdanningssektor.
– Hvilket alternativ som vil gagne fagskolene best, er det for tidlig å si. Nå må alle parter vurdere kunnskapsgrunnlaget slik at vi får et utdanningslandskap som ivaretar begge systemene, sier Steffen Handal.
Her er alternativene NIFU lister opp for ECTS-tilkobling for fagskolene:
- Alternativ 1: Fagskolene kan gi studiepoeng som er kompatible med ECTS uten at myndighetene gjør ytterligere endringer. Å innføre ECTS for en utdanningstype som ikke faller under Bologna-rammeverket vil være svært uvanlig i europeisk sammenheng.
- Alternativ 2: Gjøre rammene for å bli en del av høyere utdanning videre, slik at fagskolene kan bli inkludert hvis de tilfredsstiller kravene. Da vil det være kobling mellom ECTS og de andre Bologna-verktøyene. Dette kan stride mot ønsket til fagskolene om å vokse som egen utdanningstype.
- Alternativ 3: Fagskolene blir en del av Bologna-rammeverket med krav til kvalitetssikring. Kan gjøre at de små, mindre robuste fagskolene ikke oppfyller kravene.
- Alternativ 4: Dele fagskolesektoren i to, en faller under Bologna-rammeverket og kobler seg til ECTS, den andre havner i en yrkesfaglig etter- og videreutdanningssektor.
ECTS: European Credit Transfer and Accumulation System er et europeisk verktøy for samkjøring av studiepoeng i høyere utdanning, og assosieres med Bolognaprosessen og etableringen av et europeisk høyere utdanningsområde.