Det har gått hele 22 år siden den forrige maktutredningen la grunnlaget for vår forståelse av maktforholdene i det norske samfunnet. På disse årene har mye har endret seg, både globalt og innen politikk, forvaltning, i medielandskapet, arbeidslivet og trepartssamarbeidet.
Maktstrukturen i Norge
Maktstrukturen i NorgeTiden er overmoden for en ny og grundig kartlegging av maktstrukturen i Norge, mener Unio og Norsk Journalistlag.
– Vi må forstå hvordan makt utøves og fordeles i dagens Norge. En ny maktutredning vil gi viktige svar og bidra til å styrke tilliten til demokratiet, trepartssamarbeidet og våre institusjoner, sier Unio-leder Steffen Handal til Dagsavisen ( bak betalingsmur).
Unio foreslo allerede i 2019 en ny maktutredning.
– Uavhengig journalistikk og redaktørstyrte medier er helt avgjørende for den offentlige samtalen og er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi lever i en tid med demokratisk tilbakegang og der tilliten i samfunnet utfordres av ny teknologi og spredning av desinformasjon. En ny makt- og demokratiutredning vil kunne gi oss et viktig kunnskapsgrunnlag og bidra til å iverksette treffsikre tiltak for å verne om og styrke demokratiet, sier Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag til Dagsavisen.
Forslag i Stortinget
Hovedorganisasjonen YS, arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og leder av Ytringsfrihetskommisjonen Kjersti Løken Stavrum har alle tatt til orde for en ny maktutredning. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har varslet forslag i Stortinget om en ny maktutredning.
En maktutredning vil ikke bare bidra til å opplyse befolkningen, men også styrke tilliten til demokratiet, redaktørstyrte medier, trepartssamarbeidet og våre institusjoner.
Unio og Norsk Journalistlag mener det er på tide med en kartlegging av maktforholdene i Norge for å sikre demokratiet og samfunnets videre utvikling. De ber derfor Stortinget støtte forslag om en ny maktutredning.