– I hele mitt yrkesliv har det for meg handlet om å være en av gutta. Jeg skulle i alle fall ikke ha noe fokus på at jeg er kvinne! Det sa Politiets fellesforbunds leder Unn Alma Skatvold på et frokostseminar i dag om kvinners arbeidshelse. Skatvold endret oppfatning da hun skjønte at kvinnehelse og overgangsalder er et vesentlig tema i den engelske politietaten.
Vi kommer tilbake til Skatvold.
Først om frokostseminaret som var et samarbeid mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten: Unio, Akademikerne, LO Stat og YS Stat. Tema var kvinnearbeidshelseutvalgets utredning som nå er på høring, og hvilken betydning arbeidsmiljøet har for kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet.
Forskerne Stine Fossum og Håkon Johannessen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) informerte om hva vi vet og ikke vet om kvinners arbeidshelse.
Doble belastninger
Johannessen viste til at mye av sykefraværs-forskjellene mellom kvinner og menn kan tilskrives ulik arbeidsmiljøeksponering mellom kvinnedominerte og mannsdominerte næringer.
– De kvinnedominerte næringene kjennetegnes av at det er en stor grad av psykososiale belastninger – som høye emosjonelle krav, rollekonflikter, tidspress og lave påvirkningsmuligheter – i kombinasjon med at det er fysisk tungt arbeid med belastende arbeidsposisjoner. Det preges ofte også av skift/turnusarbeid. I helse og sosial er det 40 prosent høyere risiko for langtidssykefravær, hele 70 prosent av denne forhøyede risikoen kan tilskrives faktorer i arbeidsmiljøet som emosjonelle krav, ubekvemme løft og vold og trusler om vold, sa Johannessen.
Stine Fossum snakket om hvordan de ikke-arbeidsrelaterte helseplagene spiller inn i forhold til sykefravær og i arbeidsmiljøet.
– Livsfaser preges av at kvinner har ulike roller gjennom livet i kombinasjon med ulike hormonelle påvirkninger. Når det gjelder overgangsalder rapporterer 30 prosent at de har betydelige helseplager. Det vi ikke vet noe om, er hvor stor del av sykefraværet som skyldes overgangsplager, sa hun.
– Aldri i verden!
Unn Alma Skatvold fortalte at hun ble leder for Politiets fellesforbund midt i overgangsalderen. Da TV2 ringte og ba henne snakke om overgangsalderen, lurte hun på hvorfor de ringte til henne.
– Ser de det virkelig på meg? Siler svetten liksom?
Men så viste det seg at det var Hadia Tajik som hadde tipset redaksjonen etter en uformell prat de hadde hatt da hun var arbeidsminister.
– Jeg tenkte «aldri i verden». Jeg skal ikke bli kjent som ho med overgangsalderen!
Men så gjorde hun det likevel, og mener det var både riktig og viktig.
– Jeg ante ikke at mine plager som 45-åring skyltes overgangsalder. Jeg kjefta på meg selv for at jeg følte meg nedfor og sliten. Etter at jeg fikk hormonplaster, fikk jeg et nytt liv, sa Unn Alma Skatvold.
Tas på alvor i utlandet
Hun ble overrasket og ikke så rent lite forbauset da hun oppdaget at overgangsalder tas på høyeste alvor i utlandet.
– I England er det en menopause-policy i politietaten. Der er det satt i system at det først må skapes en trygg og god kultur for å snakke om overgangsplager. Det må være like vanlig å snakke om som en brukket fot. Deretter må en kunne si fra til sin leder, som igjen kan tilrettelegge arbeidet for og med deg, sa Skatvold som mener man bør adoptere denne tilnærmingen på norske arbeidsplasser.
– Det hjelper ikke med regler og gode intensjoner om en ikke har en god kultur på plass, sa hun.
Hun mente kvinnearbeidshelseutvalget har levert en solid, grundig og godt faglig fundert utredning, men stilte spørsmål ved gjennomføringsevnen når det mangler ressurser på arbeidsplassene.
– Tilrettelegging kjennetegnes med å få mer ressurser. Kanskje det må øremerkes midler for å sikre gjennomføring. For å konkretisere og forpliktene partene, burde det kanskje også være en rapporteringsplikt. Da må en gi konkrete tilbakemeldinger på hva man faktisk har gjort, sa hun.
Skatvold understreket at politiet ikke lenger er mannsdominert, men 50/50 kvinner og menn.
– Men vi har en mannsdominert kultur i etaten. Fortsatt er det flest menn i operativ, skarp tjeneste. Vi må klare å tilrettelegge bedre om vi skal få kvinner til å stå i operativ tjeneste gjennom hele livet, sa Unn Alma Skatvold.