ILO kritiserer igjen bruken av tvungen lønnsnemnd for å avslutte en streik i offentlig sektor, denne gang er det lærerstreiken i 2022. – Det er en viktig avgjørelse for norsk arbeidsliv, sier Unio-leder Steffen Handal.
Han var den gang streikegeneral og leder i Utdanningsforbundet.
Lærerstreiken for tre år siden ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd av hensynet til «langsiktige virkninger» for barn og unge. Utdanningsforbundet klaget beslutningen inn for ILO, og i helgens konklusjon kritiserer ILOs organisasjonsfrihetskomité regjeringens stans av streiken gjennom tvungen lønnsnemnd. ILO mener de mulige langsiktige virkningene av streik i utdanningssektoren ikke rettferdiggjør inngrep i streikeretten.
– Denne avgjørelsen er i tråd med våre vurderinger og slik sett ikke overraskende. Utdanningsforbundet sin streik satte ingen i fare, sier Handal.
– Avgjørelsen viser også at regjeringen må være mer varsom med bruk av tvungen lønnsnemnd, sier Handal og viser til at komiteen beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker. De ber også myndighetene finne løsninger som kan redusere bruken av tvungen lønnsnemnd fremover.
– Vi er selvsagt åpne for det. Men ideen er ikke ny. En partssammensatt arbeidsgruppe leverte en rapport i fjor om tvungen lønnsnemnd, sier Handal.
Våren 2023 ble det satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere bruken av tvungen lønnsnemnd. Arbeidsgruppen leverte sin endelige rapport i mai 2024 til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna. Rapporten gjennomgår dagens rettstilstand, historisk praksis og bruk av tvungen lønnsnemnd etter år 2000. Den konkluderer med at dagens system er balansert, men peker på forbedringsmuligheter som bedre bruk av forhåndsavtaler og dispensasjoner.
– Det viktigste var vel at gruppa anbefalte økt åpenhet om beslutningsgrunnlaget, og en tettere dialog mellom partene for å unngå framtidige lønnsnemnder, sier Handal, og fortsetter:
– Vi må likevel konstatere at dagens spilleregler for streiker i offentlig sektor er mangelfulle. Det er med andre ord stor risiko for at norske myndigheter sin praksis ved bruk av tvungen lønnsnemnd igjen kan bli brukt i strid med de konvensjoner Norge har sluttet oss til, sier Handal.
Han mener ILO-avgjørelsen bør føre til en bredere diskusjon om dagens system og institusjonene som håndterer konfliktene.
– Jeg vil minne om at det i andre sammenhenger også er rettet betydelig kritikk mot sammensetningen av nemdene som behandler disse sakene. Summen av dette bør bekymre arbeidsminister Tonje Brenna, denne og fremtidige regjeringer og selvsagt alle seriøse parter i norsk arbeidsliv. Først og fremst fordi dette utfordrer streikeretten til tusenvis av ansatte i Norge, slutter Steffen Handal.