Stortinget har vedtatt nye regler i Arbeidsmiljøloven med betydning for alle som jobber for og med mennesker. Emosjonelle krav og belastninger er én av de nye risikofaktorene for arbeidsmiljøet i loven.
Unio har jobbet med å få til lovendringer i mange år. Og Unio fikk gjennomslag som betyr at flere psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet vektlegges mer, enn før.
– Lovendringen blir bra for den enkelte ansatte, bra for virksomhetene og bra for samfunnet. Alle vinner på dette, inkludert alle i Unios grupper som jobber for og med mennesker. Ikke minst er det bra for alle dem som trenger offentlige tjenester, sier Unio-leder Steffen Handal.
Mer forebygging kan senke fravær
Unio ønsker mer forebygging. Det bidrar til å senke både sykefraværet og tidlig frafall fra arbeidslivet. Vi vet fra forskningen at mange ikke klarer å stå i jobb til pensjonsalderen i viktige yrker som eksempelvis barnehagelærere.
Steffen Handal takker regjeringen for loven og sier det er grunn til å være fornøyd.
Når viktige faktorer får større plass
– Vi har jobbet lenge for å få til endringer sammen med regjeringen og partene i arbeidslivet. Det har vi gjort fordi det psykososiale arbeidsmiljøet skal få større plass og større vekting i loven. Endringene er helt nødvendige for å få arbeidsgiverne med på å legge til rette for at flere kan stå i arbeid. Vi vet at det vil bli økt kamp om arbeidskraften fremover. Bedre forebygging av risikofaktorer i arbeidsmiljøet for ansatte som jobber med mennesker kan hindre sykdom og frafall fra arbeidsplassene. Kanskje kan bedre organisering også virke rekrutterende til samfunnsviktige yrker. Da blir mangelen på kritisk arbeidskraft mindre, eksempelvis i velferdstjenestene, sier Handal.
Større plass for psykososiale faktorer
Loven presiserer og utdyper arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på det psykososiale området. Bedre veiledning og større bevissthet om hva virksomhetene skal jobbe med for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø er også på vei.
Endringene blir viktige for Unios grupper, men reglene er også viktige for mange flere, da flere og flere jobber for og med mennesker.
Viktig for alle som jobber med mennesker
Lovgiverne er enige i at det psykososiale arbeidsmiljøet må vektes mer.
«Den tilsiktede virkningen av endringsforslagene er å synliggjøre psykososialt arbeidsmiljø som tema, og, i samspill med andre virkemidler, bidra til at virksomhetene i stort prioriterer psykososiale problemstillinger høyere.
Gevinstpotensialet er stort, både for den enkelte, virksomhetene og samfunnet. Ikke-optimalt arbeidsmiljø, som forhindrer arbeidstakerne fra å produsere det de ellers kunne ha gjort eller som utsetter arbeidstakerne for uhelse, sykdom og skade, koster norske virksomheter om lag 30 mrd. kroner årlig og samfunnet om lag 75 mrd. kroner årlig.»
Innstillingen finnes her
Organisering av arbeidet
Det foreslås å ta inn et nytt første ledd i § 4-3. Paragrafen slår fast at «arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd».
Endringen innebærer at lovbestemmelsen prinsipielt sett vil dekke alle faktorer av betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet.
Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Et nytt, andre ledd
Tillegget inneholder flere, viktige arbeidsmiljøfaktorer.
uklare eller motstridende krav og forventninger
emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og tiden som er til rådighet
støtte og hjelp i arbeidet.
Les mer om emosjonelle krav og belastninger på fagsider: Fremtidens arbeidsmiljø
Hva skjer nå?
Tidspress i kombinasjon med stor arbeidsmengde og uklare krav i arbeidet er andre faktorer regjeringen foreslår blir en del av lovverket.
Reglene om vold, trusler og trakassering ligger i loven i dag og foreslås videreført.
Fagsjef Henrik Dahle i Unio sier veileder og forskrifter er i ferd med å utarbeides av Arbeidstilsynet, sammen med partene i arbeidslivet.
– Det betyr at vi til høsten kan starte arbeidet med å få informasjon ut på arbeidsplassene, sier Dahle.