Det kan være utfordrende å forstå innholdet i de nye, psykososiale kravene som er foreslått inn i Arbeidsmiljøloven. Her får du konkrete eksempler fra ansattes hverdag.
Vi har spurt Unios medlemmer hvor skoen trykker. Hva innebærer utfordringene når de skal oversettes til en praktisk arbeidshverdag? Eksemplene er hentet fra Unios undersøkelse, gjort av forskere ved SINTEF. Den handler om emosjonelle krav og belastninger i yrker som jobber med mennesker.
De foreslåtte endringene vil synliggjøre flere sentrale faktorer for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det foreslås et nytt ledd i paragraf 4-3 i Arbeidsmiljøloven som angår psykososiale faktorer virksomheter skal ha fokus på.
- Uklare krav
2. Emosjonelle belastninger
3. Arbeidsmengde
4. Støtte i arbeidet.
1. Rolleuklarhet og rollekonflikt
Uklare krav og forventninger i arbeidet eller motstridende betegnes ofte som rolleuklarhet og rollekonflikt. Det handler om at krav og forventninger i arbeidet er uforenlige eller oppleves som utydelige.
Det kan dreie seg om krav og forventninger til for eksempel arbeidsoppgaver, kvalitet på arbeidet som skal utføres, ansvarsområder, arbeidsmetoder, arbeidsprosedyrer, rollefordeling, tidsforbruk, arbeidstempo eller arbeidstid.
Krav og forventninger kan komme fra andre, som ledere, kollegaer eller samarbeidspartnere, eller fra arbeidstakeren selv, for eksempel som følge av verdier knyttet til moral eller profesjon.
Sitat fra lærer – At det stadig blir flere krav fra alle rundt. Fra både politikere og foreldre. At de som jobber med mennesker stadig får flere oppgaver lasset på, og at svært få tenker på hvordan dette skal gå. Jeg opplever det også som utfordrende at foreldre har liten respekt for skolen og lærere, og at alle er opptatt av seg og sitt barn. Det er liten tillit til skole og lærere, og det er belastende at alle har en egen mening om hvordan man skal drive skole når ingen av dem egentlig er pedagoger og vet hvordan det skal gjøres. Det er utmattende at alle kan ha en mening om skole og undervisning, og at vi som lærere bare skal tilpasse oss det. Vi mister autonomien og verdigheten i yrket.
Sitat fra barnehagelærer – Krysspress. Samvittighet ved egen sykdom/fravær. Jeg og mange jeg kjenner blir fysisk og mentalt syk av å arbeide i barnehage. Men vi er så glade i barna. Og vi er der for barna. Og vi liker jobben vår, så vi står i det og håper i det uendelige på en bedre hverdag. Det må jo snart snu? Arbeidet med å styrke Barnas psykiske helse starter jo hos oss i barnehagen. (Vi som jobber i bhg. vet dessuten ikke hvilket annet arbeid vi kan ta i stedet.) Det er rammene i helse og omsorgsyrkene det er noe alvorlig galt med.
Sitat fra sykepleier – Alltid nye digitale systemer som kanskje gjør det lettere og bedre for instanser over oss, men på grunn av dårlig opplæring gjør det ressurskrevende og vanskelig å håndtere nedover i systemet. Dette skaper mye frustrasjon og hjelpeløshet hos personalet, spesielt hos den eldre del av personalet som ikke er så vant med data og datatekniske systemer. Dette tar mye tid, og dette går igjen utover pasientbehandlingen, og mye dårlig samvittighet.
Sitat fra sykepleier – opplever pasienter som er mer bekymrede for småting i dag enn tidligere? De leser på nett, i aviser og har lavere «terskel» for å kontakte helse for ting en tidligere så an eller ordnet selv. Mer individualistisk? Flere «skal ha «nå» fordi det passer de best, og ikke se at andre pasienter har større behov for raskere hjelp enn de basert på faglig prioriterings-vurdering. Noen pasienter mener de vet bedre enn oss hvem som skal først og vente, men vi har taushetsplikt og kan ikke forklare i detalj hvorfor vi prioriterer som vi gjør. Daglige «skyllebøtter» av frustrasjon fra pasienter. Utmattende å få irritasjon og andres frustrasjon daglig når alle jobber så raskt og så effektivt med så god kvalitet vi kan. Folk «truer» verbalt.
Sitat fra lærer – At vi får beskjed om å senke standarden på jobben vi utfører. Gi færre tjenester, og mindre omfang av tjenestene.
Les hele Unio-dokumentet fra fagsjef Henrik Dahle om de nye reglene her
2. Hva er emosjonelle krav og belastninger ?
Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker handler om krav og belastninger som kan oppstå i direkte eller indirekte kontakt med mennesker. Eksempler er pasienter, brukere, pårørende, klienter, barnehagebarn, elever, studenter, kunder eller andre.
Kravene kan handle om at arbeidstakerne må sette seg inn i eller håndtere andres tanker, følelser eller atferd. Det kan være de må håndtere eller skjule sine egne tanker eller følelser, eller må tilpasse kommunikasjon eller atferd til menneskene det arbeides med.
Lærer – Jeg synes det har vært og er for dårlig fokus på emosjonelle krav i yrket. Har opplevd å vært utbrent to ganger på kort tid, og det er to ganger for mye!
Sykepleier – Hovedsakelig er den største utfordringen at jeg opplever å bli sittende for mye alene med emosjonell belastning og tanker om ansvar for pasienter, resultat, ventelister, samtaler med pårørende m.m. Alene. Kollegaveiledning har opplevdes bra med tanke på dette, men tilbys for sjelden og koster å være med på.
Lærer – For meg er dette noe som kommer og går i perioder. Jeg synes det er utfordrende at det ikke er noe om dette i utdanningen, eller at det ikke finnes noe lavterskeltilbud (gjerne digitalt) hvor man kan få litt støtte uten at det skal blåses opp. Det må være rom for å være sliten, og for å sette grenser for hva man skal måtte finne seg i når man jobber med mennesker.
Politi – Jeg opplever at det ofte handler om yrkesstolthet, at vi bryr oss om folk og derfor ønsker å hjelpe dem, men at ressursene ikke står i forhold til våre ønsker eller forventninger og det lover og regler krever av oss. Derfor strekker hver enkelt seg utover det som en egentlig burde, står i vanskelige emosjonelle situasjoner og opplever sjelden at det blir verdsatt. Mulig at det blir verdsatt av en part, men da kan du banne på at en annen part har ringt og skjelt deg ut.
Politi – Jeg jobber tett opp imot privatlivet til en del mennesker som har store vansker i livet hva gjelder psykisk sykdom, rusmisbruk, relasjonskonflikter, økonomi etc. Mange av disse har et dårlig forhold til politiet. Andre har urealistiske forventninger til politiet og kan bli skuffet over arbeidet jeg gjør. Alt jeg jobber med er når det går dårlig med mennesker og familier. Jeg bruker egne erfaringer og følelser for å relatere/forstå disse menneskene for å klare å by på meg selv og utføre arbeidet. Over tid, i perioder, sliter dette på meg, kanskje mer enn man merker i hverdagen. Ferier, helger og fritid er noe jeg i større og større grad verdsetter for å hente meg inn/lade opp., og jeg jobber aktivt med å tvinge meg selv til ikke «å ta med jobben hjem».
3. Har du tid til det som skal gjøres?
Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet betegnes ofte som kvantitative jobbkrav, ifølge fagsjef Henrik Dahle i Unio.
Det kan handle om at det arbeides mange timer eller at arbeidet er intensivt. Det kan være høyt tempo eller uten pauser, som påvirker muligheten til restitusjon.
Sykepleier – Det er et enormt gap mellom stadig økende krav til helsevesenets oppgaver og stadig mindre ressurser til å gjennomføre disse oppgavene. Helsepersonell sier ifra igjen og igjen. Det skjer absolutt ingenting. Dette er den største emosjonelle belastningen for meg per i dag og skaper fortvilelse i hverdagen.
Fysioterapeut – Det emosjonelle kravet ved å ha arbeidsoppgaver man i utgangspunktet ikke er utdannet eller har fått tilstrekkelig opplæring i, feks barnekoordinator. Dette innebærer bla opplevelsen av å ikke gi tilstrekkelig god nok hjelp til familier i sårbare situasjoner. Forventninger fra andre samarbeidspartnere om at man skal «fikse» alt som ikke naturlig tilfaller noen andre i denne type samarbeid og den tidsbruken man da bruker på å finne ut av ting som egentlig går på bekostning av tid man kunne brukt til ting man kan bedre/ mer yrkesspesifikk kompetanse.
4. Hvem kan du få støtte av i jobben?
Støtte og hjelp i arbeidet handler om at arbeidstakerne har mulighet til å få relevant støtte og hjelp i arbeidet, fra for eksempel leder eller kollegaer, når det er behov for det. Eksempler på hva støtte og hjelp kan dreie seg om er emosjonell støtte og omsorg, teknisk hjelp, å få tilbakemeldinger på arbeidet eller faglige råd.
Lærer – En lærer skal være alt. Det er ingen sparringspartnere rundt læreren, andre instanser som BUP med flere, oppleves som at de legger alt på lærer og for barnet. Savner et team med støtte til lærere. Flere yrkesgrupper bør vurderes inn i skolen for ansatte og barn, som f.eks. psykolog.
Politi – De fleste utfordringene knyttet til de emosjonelle kravene stammer fra manglende støtte og tilrettelegging fra seksjonsleder og ledere over dette nivået. Det fremstår som at det er manglende vilje og ønske om å bedre situasjonen, og reelt sett svekkes tilstanden. Det er allerede høy grad av konflikt i distriktet hvor jeg jobber, og polariseringen er stor. Belastningen befolkningen har på arbeidstakerne ville vært betydelig mindre om man hadde hatt overskuddskapasitet til å «hvile mellom slagene». Politiet sammenlikner seg ofte med brannvesenet. Der har man velferdstiltak og en ivaretakelse av mannskapene som er så fjernt fra det man opplever i politiet. To beredskapsinstitusjoner som nesten ikke kan sammenliknes på dette området. Politiet driver rovdrift med arbeidstakerne, og det går ikke i lengden.
Lærer – Etter over ti år i skoleverket i Bergen har jeg oversikt over en rekke av stab- og støttefunksjonene rundt om og forbi. I alle fall alle som er relevant for min yrkesutøvelse (ikt, TV, VO, bvt, ppt og politisk ledelse, skolehelsetjeneste, overtakende ungdomsskole etc). HR og bedrifthelsetjeneste ANER jeg ikke hvor er, hvem er eller hva de driver med.
Lærer – Mange av oss tar med seg arbeidet hjem og går langt ut over hva stillingsstørrelse tilsier for å få arbeidet gjort. Vi opplever sjelden at de som bevilger penger til skole forstår situasjonen vår, da de ikke spør oss som jobber i skolen. Når vi daglig går med høy emosjonell belastning over lang tid uten å bli hørt av ledere, eller som i mitt tilfelle: kalt «lite robust» når jeg og mine kolleger vet at den emosjonelle belastningen er enorm, og verken jeg eller de andre ansatte klager, men heller ber om hjelp og støtte, da blir holdningen til politikere og ledere en ekstra belastning for oss som står i arbeidet.
Hvorfor trengs endringene?
Arbeidsmiljøloven har lenge hatt krav om et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø. Det har likevel vært en ubalanse i fokuset mellom fysiske og psykososiale faktorer. Arbeidsmiljøloven og forskriftene har i stor grad vært fysiske og kjemiske krav. Forskning viser imidlertid at det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for arbeidstakernes helse.
Høye jobbkrav, emosjonelle belastninger og lav sosial støtte er faktorer som kan føre til psykiske plager og sykefravær. Kartlegginger viser at mange arbeidstakere rapporterer om belastende forhold. Derfor er det viktig å innføre tiltak som kan forebygge slike belastninger.
Unio har over flere år vært en pådriver for å få et bedre regelverk for det psykososiale arbeidsmiljøet. De nye reglene vil sannsynligvis bli vedtatt av Stortinget før sommeren. Parallelt jobber Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet med forskrifter og veiledninger til det nye lovverket.
Hvordan angår det medlemmer og tillitsvalgte ?
Regelverket skal bedre reflektere utfordringene i det nye arbeidslivet. Flere virksomheter kan jobbe systematisk og forebyggende med de psykososiale risikofaktorene. Arbeidsgiverne får nå et skjerpet ansvar. De må dokumentere hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas. Forebygging er en integrert del av HMS-arbeidet.
Verneombudene, tillitsvalgte og arbeidstakerne må også bidra til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Det blir viktigere å sette av tid til samarbeid og utvikling av gode rutiner på arbeidsplassen. Det nye lovverket må brukes i praksis.
Les mer om hva endringene kan bety her
Her er dagens regler om det psykososiale arbeidsmiljøet
Her er endringene i lovforslaget
Framtidens arbeidsmiljø. Du kan lese mer om SINTEF-undersøkelsen vi gjennomførte for å bedre kunnskapen om emosjonelle krav og belastninger i yrker som jobber med mennesker her.