Norges bank satt ikke ned renta. Det legger et ytterligere press på lønnsoppgjøret, mener Unio.
– For vanlige folk med både studielån og boliglån betyr nå lønnsoppgjøret ekstra mye, sier Unio-leder Steffen Handal.
– Når vi nå ikke får en rentenedgang, som har vært varslet i lang tid og som mange derfor har lagt til grunn, stiger naturligvis forventningene til et godt lønnsoppgjør i år, sier Handal.
Unio setter nå sin lit til at Jørn Eggum og LO får til en god løsning med NHO i meklingen som begynner allerede mandag. Vi registrerer i denne forbindelse at Norges Bank har oppjustert forventningene til lønnsveksten i år. De legger nå til grunn at lønnsveksten vil bli 4,5 prosent.
– Vi har også merket oss og deler sentralbanksjefens bekymring for økende prisvekst. Det må det kommende lønnsoppgjøret ta høyde for og sikre et lønnsoppgjør med solid reallønnsvekst og nødvendig bedring av arbeidstakernes kjøpekraft, sier Handal.
Organiserte straffes dobbelt
Norges Banks beslutning om å ikke senke renta bygger blant annet på at lønnsveksten i fjor ble høyere enn frontfagsramma. Den høye lønnsveksten skyldes at det uorganiserte arbeidslivet nok en gang stakk av med høyere lønnsvekst enn de som følger ramma fra frontfagsoppgjøret.
– Den organiserte delen av arbeidslivet, som opptrer ansvarlig og forholder seg til frontfagsramma, straffes dermed dobbelt. Våre grupper i skoleverket, helsevesenet og politiet har både fått lavere lønnsvekst enn andre, samtidig som de nå går glipp av en etterlengtet rentenedsettelse fordi andre grupper drar opp lønnsveksten. Vi mener det er en åpenbar risiko for at dette påvirker oppslutningen om frontfagsmodellen og at lojaliteten til frontfagsramma kan bli svekket, sier Unio-lederen.
Les også: Ber SSB om tall for uorganisertes lønnsvekst