Ny stortingsmelding peker på storpolitiske spenninger, kunstig intelligens og svakere kobling mellom forskning og næringsliv som utfordringer. Nå vil regjeringen styrke forskningssystemet, rekruttere flere internasjonale talenter – og snur i kravet om norskopplæring for stipendiater. – Gledelig, sier Unio-leder Steffen Handal.
Fredag 21. mars la regjeringen frem stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden. Meldingen peker på at selv om Norge har et solid og velfungerende forskningssystem, krever økt geopolitisk spenning, ny teknologi og kunstig intelligens tydelige grep.
Regjeringen setter fem mål for forskningspolitikken:
- Et forskningssystem rustet for det digitale skiftet
- Økt forskningssikkerhet
- Tettere samarbeid med næringslivet
- Bedre rekruttering og utnyttelse av internasjonal forskerkompetanse
- Økt tillit til og bruk av forskning i samfunnet
Reverserer krav om norskopplæring
Et konkret tiltak i meldingen er at regjeringen vil fjerne kravet om at internasjonale stipendiater og postdoktorer skal gjennomføre norskopplæring – et krav de selv innførte i 2024.
– Det er et godt forslag. Her lytter regjeringen til innspill fra sektoren, og det er klokt, sier Handal.
Han viser også til at statsråd Aasland åpner for å endre innretningen på studieavgiften for studenter utenfor EØS.
– Det støtter jeg. Unio har vært svært kritisk til denne usosiale avgiften.
Akademisk frihet under press
Meldingen tar også for seg trusler og hets mot forskere og den økende utfordringen med desinformasjon. Regjeringen varsler en egen strategi mot desinformasjon, i samarbeid med Kulturdepartementet.
– Det er bra at meldingen tar opp akademisk frihet og ytringsklima. Samtidig mener jeg at finansiering og ansettelsesforhold påvirker forskernes reelle mulighet til å drive fri forskning og ytre seg, sier Handal.
Han peker på at forsker-yrkets attraktivitet er synkende, og viser til en fersk rapport fra Forskerforbundet.
Vil se på doktorgradsutdanningene
Regjeringen varsler at de vil sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen, slik at den i større grad møter arbeidslivets og akademias behov.
– Et konkret og godt forslag. Her tar jeg det som en selvfølge at sentrale parter i høyere utdanning deltar i arbeidet, sier Steffen Handal.
Ingen store endringer i Norges forskningsråd
Forskningsrådets rolle og funksjon ble gjennomgått i en egen prosess i forbindelse med arbeidet med meldingen. Innspillene regjeringen fikk i prosessen, viste at alle ønsker seg et sterkt og uavhengig forskningsråd. Meldingen legger derfor ikke opp til større omlegginger eller organisatoriske endringer i Norges forskningsråd.