De med høyere utdanning hadde lavere lønnsvekst enn ansatte med kortere utdanning, viser en ny undersøkelse fra SSB. – Jeg forventer at staten tar situasjonen på alvor i årets lønnsoppgjør, sier Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Forskerforbundet utarbeidet en ny rapport om lønnsutviklingen i staten fra 2016 til 2023. Rapporten bygger på en tidligere undersøkelse gjennomført for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene. Undersøkelsen viderefører samme metodikk som sist, men nytt i denne runden er at tallmaterialet er oppdatert til og med 2023.
Rapporten viser at den høyeste lønnsveksten var blant ansatte med videregående utdanning, på 33,2 prosent, mens den laveste var blant ansatte med forskerutdanning, på 24,8 prosent.
– Vi har en dobbel utfordring når statsansatte har svak lønnsvekst sammenlignet med resten av arbeidslivet, samtidig som statsansatte med høyere utdanning har lavest lønnsvekst internt i staten. Unios slagord i vårens streik var at utdanning må lønne seg, også i staten. Denne rapporten understreker at dette kravet er like aktuelt i år, sier Sæter på Forskerforbundets nettside.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår årslønnsveksten i 2024 til 5,3 prosent. I staten var lønnsveksten 4,9 prosent når forsvaret holdes utenfor.
– Det er godt dokumentert at staten sliter med å rekruttere og beholde viktig kompetanse. At staten ikke er konkurransedyktig på lønn, er en viktig årsak. Til syvende og sist taper hele samfunnet på dette, fordi vi alle er avhengige av at høyere utdanning, politi og forvaltning tiltrekker seg flinke folk, sier Steinar Sæther.
Et nytt notat fra Unio viser at offentlig ansatte med høyere utdanning tjener 130 000–300 000 kroner mindre enn tilsvarende grupper i industrien.
Her kan du følge med på saker om lønnsoppgjøret.