Gjennomgangen av tilgjengelige medlemstall i organisasjonene viser at Akademikerne har den største medlemsveksten målt i prosent, tett fulgt av Unio.
Unio har tett på 400 000 medlemmer i 2023 og har økt med 85 prosent siden 2001.
Det er relativt sett en vekst som er godt over tre ganger så sterk som tilsvarende i LO og YS.
Holder vi nye forbund etter dannelsen av Unio i 2001 utenom, har medlemstallet økt med 63 prosent i perioden.
Notatet fra spesialrådgiver Erik Orskaug gir en oversikt over medlemmer og yrkesaktive i hovedorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne. Videre gis oversikt over de fem største forbundene i hver hovedorganisasjon og medlemstall for fagorganisasjoner utenom hovedorganisasjonene.
Saken var først omtalt i Altinget.
Statistikken er hentet fra SSB
For Unios medlemsforbund vises det også en oversikt over antall pensjonist-medlemmer og studentmedlemmer. Sist i notatet vises medlemstall og organisasjonsgrad i utdanningssektoren.
SSB viser medlemstall for årene 2001 til 2023, mens tallene for yrkesaktive bare vises fra 2016.
I noen tilfeller er åpenbare feil i tallene rettet ved henvendelser til det enkelte forbund.
Antall medlemmer i de ulike hovedorganisasjonene 2001–2023
Det er 2,1 millioner fagforeningsmedlemmer i Norge i 2023, av disse er 1,6 millioner yrkesaktive. Gjennomgangen viser at det er store forskjeller i andelene yrkesaktive både mellom hovedorganisasjonene og mellom forbundene i hver hovedorganisasjon. Bak disse forskjellene ligger først og fremst store forskjeller i antall pensjonistmedlemmer.
LO passerte 1 million medlemmer i 2023, men har svakere vekst enn både Akademikerne og Unio. LOs andel av alle fagorganiserte har gått ned fra 55,6 prosent i 2003 til 48,9 prosent i 2023. LOs andel av de yrkesaktive som er fagorganiserte har gått ned fra 47,1 prosent i 2016 til 45,7 prosent i 2023. LO har ikke klart å dra fordelene av den kraftige veksten i sysselsetting i privat sektor de siste fire årene.