Lavlønn gjelder det uorganiserte arbeidslivet

Lavlønn gjelder i hovedsak de som står utenfor det organiserte arbeidslivet. Det er en av konklusjonene til Lavlønnsutvalget som leverte sin utredning i dag. – For å motvirke lavlønn er det derfor viktig å øke organiseringen særlig i næringene med flest lavlønte, sier fagsjef Rolf Edvard Stangeland i Unio.

Stangeland er Unios representant i Lavlønnsutvalget.

Det er omtrent halvparten av norsk arbeidsliv som er organisert. Organisasjonsgraden er størst i offentlig sektor, og lavest innen næringer som overnatting og servering. Dette reflekteres i statistikken over hvor det finnes flest lavlønte.

– Det er næringene servering, overnatting, personlig tjenesteyting og detaljhandel hvor det er en høyere andel lavlønte. Lavlønte er omtrent fraværende i staten, og det er veldig få i kommunene, poengterer Stangeland.

Få lavlønte i Norge

Lavlønnsutvalget gir et grundig kunnskapsgrunnlag for lavlønn og indikatorer for lavlønn. En vanlig indikator internasjonalt for lavlønn – og som utvalget foreslår å bruke som indikator – er 2/3 av medianlønn. Ifølge denne definisjonen er det bare cirka 6 prosent av årsverkene som faller inn under begrepet «lavlønn». Dette gjelder personer som kun er i jobb og ikke personer som mottar ytelser, pensjon eller tar utdanning.

Omfanget av lavlønn økte fra 1997 til 2015, men har vært stabilt siden 2015.

Forblir ikke lavlønna

Lavlønnsutvalgets analyser viser at selv om du starter med lavlønn, så avanserer du fort oppover i lønn.

– Det er stor mobilitet i den nedre del av lønnsfordelingen. Tre av fire med lavlønn i 2017 hadde ikke lavlønn i 2022, og den største endringen skjer allerede i år 2. Det vil altså si at en stor andel av de som har lavlønn i ett år ikke har det året etter, forklarer Stangeland.

Lavlønn er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, hos de med kort utdanning, blant innvandrere, kvinner og uorganiserte. Det er størst forekomst av lavlønn i deltidsstillinger, midlertidige stillinger, i små bedrifter med lav lønnsevne og i små virksomheter.

– Det er mye samvariasjon mellom disse kjennetegnene. For eksempel er unge, innvandrere og personer med kort utdanning overrepresentert blant midlertidig ansatte. I næringene med mye lavlønn er det en del jobber som ikke krever utdanning og arbeidserfaring. Lønnssystemet i Norge er utformet slik at mer realkompetanse normalt gir høyere lønn, avslutter Rolf Edvard Stangeland.

“NOU 2024:11 Lavlønn i Norge” kan du lese her.

Kronikk fra utvalgets medlemmer i Dagens Næringsliv: “Stabilt omfang av lavlønn siden 2015”