To av tre støtter streiken i staten

Ifølge en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Akademikerne støtter 67 prosent av befolkningen Akademikernes og Unios streik i staten.

To av tre støtter streiken i staten.

Respons Analyse har spurt i overkant av 1000 personer i befolkningen mellom 6. – 9. juni om i hvilken grad de støttet streiken til Akademikerne og Unio.

67 prosent svarte at de støttet streiken

i noe, stor eller svært stor grad. 14 prosent svarte at de ikke visste. 12 prosent svarte at de støtten streiken i liten grad og kun 7 prosent svarte at de ikke støttet streiken i det hele tatt.

Stor støtte til å beholde egen tariffavtale

Respons Analyse har også spurt om Akademikerne og Unio bør få beholde egen tariffavtale i staten.

Av de som har bestemt seg, sier nesten tre av fire ja til dette.

Det er bra fordi det har vist seg nødvendig som et virkemiddel for å beholde og å rekruttere utdanningsgruppene i staten.

Staten er den delen av norsk arbeidsliv som har mest sammenpresset lønnsstruktur.

Staten er lønnsledende for ansatte med korte utdanninger, men på jumboplass for ansatte med høyere utdanning.

Mens en vekter tjener 23 prosent mer i staten enn i privat sektor, tjener en statsansatt forsker 25 prosent mindre enn i det private. Staten selv sliter stadig mer med å rekruttere og beholde denne arbeidskraften, som tjener mer i alle andre deler av arbeidslivet.

Dokumenterte funn – ikke synsing

Institutt for samfunnsforskning la høsten 2023 fram en rapport som viser at vitenskapelig ansatte i staten taper lønnsmessig på flere fronter:

De har hatt dårligere lønnsutvikling enn statsansatte med korte utdanninger (grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning), de har hatt mye lavere lønnsutvikling enn høyt utdannede i det private, og siden 2016 har de også hatt dårligere lønnsutvikling enn både industriarbeidere og industrifunksjonærer.

Derfor byttet Unio avtale, som et virkemiddel for utdanningsgruppene i staten.

Bibliotekarer, høyskolelærere og politi

Tillitsvalgte ved Nasjonalbiblioteket har gjort en gjennomgang. Den viser at bibliotekarene der har hatt en klar reallønnsnedgang i årene 2012-2022. Noen opp mot 50.000 kroner.

På profesjonsutdanningene er det utfordringer med å få tak i undervisere med førstekompetanse. En lærer kan risikere å gå ned opp mot 100.000 kroner i lønn, for en jobb ved lærerutdanningen.

Vi har sett eksempler på politietterforskere som dobler lønna når de tar med seg kompetansen sin til andre deler av arbeidslivet.

Frontfaget som norm

Unios økonomiske krav er innenfor frontfaget. Vi krevde ikke én krone mer enn LO i årets statsoppgjør.

Det er ingen hemmelighet at Unio mener frontfaget bør praktiseres mer fleksibelt enn i dag – som en norm over tid, og ikke som et rigid tak i hvert enkelt oppgjør.

Men vi stiller oss fullt og helt bak prinsippet om frontfaget som et virkemiddel for å sikre bærekraft i norsk økonomi.

Kollektiv lønnsdannelse

Unio utfordrer ikke prinsippet om kollektiv lønnsdannelse. Vi mener den økonomiske rammen i lønnsoppgjørene skal avtales av partene sentralt, akkurat som i dag.

Et typisk resultat ved fjorårets lønnsforhandlinger ved universiteter og høyskoler, var at ni av ti kroner ble gitt som generelle tillegg på Unios avtale.

At pengene kan fordeles av lokale tillitsvalgte, for å møte behovene ved hver enkelt virksomhet, truer ikke den norske modellen.

En fersk Fafo-rapport konkluderer også med at to tariffavtaler hittil ikke har gitt økte lønnsforskjeller.

 

Hvorfor er dette viktig ? 

 

Les også spørsmål og svar etter streiken

 

Les også spørsmål og svar fra 27. mai om hvorfor det var nødvendig å streike i Unio stat