Se Unios streikesending her

I dag kl. 14.00 kan du se og høre Unios streikeledere forklare hvorfor det ble streik i staten og hva som skjer fremover nå.

I Unios digitale streikesending stiller blant andre:

  • Unio-leder Ragnhild Lied
  • Guro Elisabeth Lind (Forskerforbundet), Unio stats forhandlingsleder
  • Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund

Programleder er Erik Aasheim.

Kort referat – viktige budskap fra sendingen

Politisk maktgrep, klar tale og kampvilje er stikkord som oppsummerer innholdet i Unios streikesending. I studio kom Unio-leder Ragnhild Lied, Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat, og Unn Alma Skatvold, leder for Politiets Fellesforbund. Gunn Hege Høgeberg, i streik i Oslo politidistrikt, deltok også.

Unios representanter var ikke nådige i sin karakteristikk av statens holdning og rolle:

Staten agerte politisk snarere enn som en reell motpart i meklingen, og opptrådte på en måte som bryter med et tradisjonelt partssamarbeid for å finne de beste løsningene. Det var ikke vilje fra statens side til å vurdere noe annet enn én tariffavtale. Unio og Akademikerne skulle «brekkes» inn i en avtale som ville føre til at arbeidstakere i staten med høyere utdanning fortsatt ville sakke akterut lønnsmessig sammenliknet med andre arbeidstakere. Guro Lind la ikke fingrene imellom: «Jeg har aldri møtt en slik holdning før fra en arbeidsgiverpart.»

Opplevelsen var at utfallet av meklingen i praksis var forutbestemt, tilpasset LOs syn på tariffpolitikken i staten. LOs posisjon var godt kjent i forkant, men en egen tariffavtale (fra 2016) ble åpenbart først ble et problem i 2022, da Unio gikk sammen med Akademikerne, og slik ga avtalen større tyngde. Det var likevel svært overraskende for Unios forhandlere at staten kjørte en slik hard linje, som i praksis ville drive store grupper statlige ansatte ut i streik. Mer tydelig kunne det ikke bli at LOs forbindelse til og påvirkning av regjeringen har spilt inn.

Unios argumenter for egen hovedtariffavtale kom godt fram, og kan oppsummeres i to hovedpunkt:

For det første ga den gamle avtalen svakere lønnsutvikling for arbeidstakere med høyere utdanning. Et eksempel fra fjoråret: Innretningen på lønnsoppgjøret for LO og YS innebar store, flate lønnstillegg, klart ugunstig for utdanningsgruppene, og et varsku om konsekvensen av én felles tariffavtale. Det handler om å sikre en akseptabel lønnsutvikling for arbeidstakere i staten med høyere utdanning.

For det andre gir en egen avtale Unio en posisjon med reell forhandlingsrett, ikke en posisjon diktert av andres tariffpolitiske interesser. Dermed er kravet om en egen tariffavtale også et prinsipielt tariffpolitisk spørsmål.

Her kan du se opptak av sendingen: