Nå begynner lønnsoppgjøret: Unios forhandlingssjef har klare ambisjoner

Det er to sentrale temaer i årets lønnsoppgjør for forhandlingssjefen i Unio. – Lærerne skal ikke nedprioriteres for å gjennomføre tiltak som ikke fungerer i helsesektoren. Og Unio skal beholde sin avtale med lokal lønnsdannelse i staten, sier Klemet Rønning-Aaby i Unio Podkast. 

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren begynner mandag, staten begynner en uke etter, mandag den 22.april.  I Unio Podkast kommenterer forhandlingssjefen resultatet i frontfaget og hva vi kan forvente i lønnsforhandlingene i kommunesektoren og i staten.

– Vi vet ikke om resultatet blir 5,2 prosent lønnsvekst i industrien. Frontfaget har gitt oss et anslag, poengterer Rønning-Aaby.

– 5,2 er i det nedre sjiktet av hva vi forventer oss i industrien når regnskapet gjøres opp neste år. Vi sitter med en følelse at anslaget er noe dempet av andre hensyn enn industriens konkurransesituasjon, sier han.

Kommunesektoren

Forhandlingssjefen understreker at kommunesektoren må bidra til å løse både utfordringene i utdanningssektoren og i helsesektoren, og er noe betenkt over at KS-direktør Tor Arne Gangsø nylig har meldt at KS vil prioritere helsepersonell og tillegg for ubekvem arbeidstid. Begrunnelsen er å få flere til å jobbe heltid i helsesektoren. Dette har Rønning-Aaby ingen tro på virkningen av.

– Vi har gjentatte ganger brukt penger på ubekvem arbeidstid for de med turnus på bekostning av alle dagarbeidere – i skolen, i biblioteket, i barnehager, i administrasjonen – ja, overalt. Når KS nå signaliserer at de vil gjøre det igjen når vi vet at det ikke gir mer heltidsarbeid i sektoren, gir det ikke grunn til å håpe på en forhandlingsløsning.

Rønning-Aaby mener måten Gangsø har starta lønnsoppgjøret på, ikke er “en invitasjon til en forhandlingsløsning”.

– Og går det til mekling og lærerne igjen blir kasta under båten, da blir det konflikt, sier han.

Staten

I staten ble resultatet hele 6,4 prosent lønnsvekst – et tall det har vært heftige diskusjoner rundt. Forbundsledere og tillitsvalgte i LO mener staten har mista kontroll fordi det er to tariffavtaler, og vil over på en avtale, noe også Regjeringen vil. Det er uaktuelt for Unio.

– Vi har forska på det og vi har utreda glidningen over tid. To avtaler er ikke årsaken til resultat på 6,4, der er også forskerne enige med oss. Det vi ser er at det er veldig stor forskjell mellom lønnsvekst og glidning mellom departementer og veldig store forskjeller i snittlønn. Det er gode grunner til at vi nå må finne måter som hindrer de systematiske forskjellene i lønnsvekst mellom departementene, sier Rønning-Aaby.

Forskjellene er størst mellom Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Han peker på manglende statistikkgrunnlag fra staten, ansettelsesstopp og et skyhøyt kronetillegg på LO-avtalen som årsaker til den høye lønnsveksten i staten.

Renta

Bank-økonomenes kjappe utspill etter frontfagsresultatet om at Norges Bank nå trolig vil «måtte vente med å sette ned renta», fnyser Rønning-Aaby av.

– De jobber i og for finansnæringa og er tjent med at renta skal ned fortest mulig så de får lånt bort mer penger. Det er provoserende for oss å høre på. Om lønnsoppgjøret lander en ti-del opp eller ned er absolutt ikke avgjørende for renta, og legger til:

– Det store spørsmålet er om vi er inne i en situasjon der vi må forvente en varig høyere pris- og lønnsvekst. Det er det ingen som har turt å mene noe om. Fortsatt er vi på 2 prosent-målet. Hvis Norges Bank vurderer renteheving på grunn av dette lønnsoppgjøret, må vi ta en alvorlig diskusjon om pengepolitikken, sier Klemet Rønning-Aaby.

Han satt i Holden 4-utvalget og føler seg “ganske trygg på at Norges Bank har fornuftige folk til å vurdere rentenivå og norsk økonomi”. Om finansnæringen – der bank-økonomene er –  har han følgende kommentar:

– Finansnæringen har gått inn i NHO som vil fjerne finansnæringen som egen tabell i TBU fordi lønnsnivået og lønnsutviklingen blir for frisk. Det har de jo gjort før da oljenæringen gikk ut av TBU-statistikken. Det er jo også noe som svekker tilliten til frontfagsmodellen  – at de som jukser mest i privat sektor slipper unna og gjemmes bort mens offentlig sektor er igjen og skal holde stand.

Dette og mer til kan du høre her: