Klimaets betydning for arbeidstakere

– Det er all grunn til å fortsette jobben med å øke kunnskapen om og å få opp engasjementet for klima og bærekraft, sier Unio-leder Ragnhild Lied. I dag presenterer Unio en ny undersøkelse om fagbevegelsen og klima.

 

I forbindelse med at Unio arrangerer klimakonferanse 11. april har Unio fått utført en landsomfattende undesøkelse. Fri Fagbevegelse har omtalt saken i dag.

Hensikten med undersøkelsen har vært å måle holdninger knyttet til klima og bærekraft og sammenligne resultatene med tilsvarende undersøkelse i 2021 Fagbevegelsen har et stort ansvar for klimakutt, mener seks av ti | FriFagbevegelse.

Dette er noen av funnene

Det er en svak tendens til at litt færre – enn i 2021 – mener at fagbevegelsen har ansvar for å bidra til å nå bærekraftmålene. Andelen som mener fagbevegelsen i svært stor grad har et slikt ansvar går fra 22 prosent til 18 prosent, samtidig som andelen som svarer i noen grad går fra 40 til 39 prosent. 57 prosent mener nå at fagbevegelsen i svært stor eller noen grad har et ansvar på dette feltet, mot 62 prosent i 2021.

Mens andelen blant kvinner som mener fagbevegelsen har et viktig ansvar er omtrent det samme nå som i 2021, er det en klarere nedgang blant menn i dette spørsmålet. Andelen menn som mener fagbevegelsen har et ansvar går fra 60 prosent til 52 prosent. Vi ser også en tendens til at det er blant de eldre aldersgruppene at det nå er litt færre som mener at fagbevegelsen har ansvar.

– Unio har for første gang arrangert et eget kurs for tillitsvalgte om klima og bærekraft. Vi arrangerer også en egen klimakonferanse. Hensikten er å øke kunnskapen om og engasjementet for klima og bærekraft

Trepartssamarbeidet er helt avgjørende for å skape legitimitet i klimapolitikken, sier Ragnhild Lied.

Mindre forskjell mellom privat og offentlig ansatte

Som i 2021 er det ikke noen forskjell mellom yrkesaktive og ikke yrkesaktive som grupper, men andelen som mener fagbevegelsen har et ansvar er litt høyere blant offentlig ansatte (60 prosent) enn blant privat ansatte (53 prosent). Denne forskjellen var imidlertid større i 2021 (henholdsvis 70 og 55 prosent).

Andelene som mener fagbevegelsen bør bidra er økende med utdanning. Dette trekket så vi også i 2021.

– Overgangen til lavutslippssamfunnet må skje på en rettferdig måte, må ta hensyn til fordelingsvirkningene og ikke skape større ulikhet. Det er en viktig forutsetning for å skape legitimitet for klimatiltak og for å lykkes med det grønne skiftet, sier Unio-lederen.

Vil vi endre adferd?

Blant de med høyest utdanning svarer 68 prosent at de er villige til å endre atferd og vaner for å bidra til å få ned klimagassutslippene.

Viljen til selv å endre adferd for å bidra til lavere klimautslipp, ser, samlet sett, ut til å avta noe. Andelen som svarer at de i svært stor grad er villig til dette, går fra 19 prosent i 2021 til 13 prosent nå. Til sammen går andelen som i svært eller nokså stor grad er villige til å endre adferd ned, fra 63 til 59 prosent.

Forskjellen mellom menn og kvinner på dette spørsmålet er fortsatt tydelig. Mens 70 prosent av kvinnene er villige til å bidra, er denne andelen blant mennene 49 prosent. For begge er det en liten nedgang fra 2021.

Ansvarlig for undersøkelsen har vært Respons analyse.

Klimakonferansen kan du se her

På Unios klimakonferanse møter du blant andre klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen, næringsminister Jan Christian Vestre, Cicero-direktør Kristin Halvorsen og klimaforsker Steffen Kalbekken, i tillegg til fagforeningstopper som Are Tomasgard (LO), Ragnhild Lied (Unio) og Lise Lyngsnes Randberg (Akademikerne) og ledere fra arbeidsgiversiden, bl.a Anniken Hauglie, viseadm direktør i NHO.