Innrømmer at lønns- og arbeidsvilkår er viktig for rekrutteringa

– Det er et alvorlig signal at en elektriker med yrkesfag har en høyere livsløpsinntekt enn en barnehagelærer. Vi mislykkes hvis vi ikke klarer å gjøre profesjonene mer attraktive, sa statssekretær Ivar Prestbakmo i Kunnskapsdepartementet på Unios utdanningskonferanse i dag.

Han pekte på kommunene som ansvarlige for å gjøre profesjonsarbeidsplassene attraktive.

– Kommunene må i større grad enn i dag gjøre ting som forbedrer arbeidsvilkårene. Flere kommuner er flinke til det, andre ikke. Her er det definitivt et forbedringspotensiale. Her forventer vi at kommunene tar et større tak.

I morgen legges Profesjonsmeldingen og Opptaksmeldingen fram. Uttalelser fra statsråd for høyere utdanning og forskning, Oddmund Hoel, om at «akademiseringen av profesjonsutdanningene har fått for stor plass på bekostning av erfaringskunnskap», har vekket sterke reaksjoner fra særlig Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund.

Statssekretær Ivar Prestbakmo i Kunnskapsdepartementet.

Prestbakmo kommenterte dette med å si at «det er klinkende klart at all høyere utdanning skal være forskningsbasert».

– Akademiseringa kan styrke den praksisorienterte forskningen. Når det gjelder opptak til studiene, mener vi det i for liten grad har blitt lagt vekk på praksisen, særlig på sykepleierutdanninga. Vi vil endre på noen av kravene, og vi vil i større grad legge vekt på praksis i utdanningen, sa han.

Det er tidligere lekket at regjeringen ønsker å ta bort kravet til 3 i norsk og matte til opptak på sykepleierutdanningen. Det kunne ikke Prestbakmo bekrefte, men det han sa tyder på at det blir ett av forslagene som kommer i morgen. Han understreket at regjeringen ønsker at flere får plass på profesjonsutdanningene, og at praksis og annen utdanning kan gi plass på utdanningene uten at en har tilstrekkelig gode karakterer fra videregående.

– En toer i matte skal ikke stoppe noen fra å bli sykepleier om erfaring og annen utdanning og ikke minst lyst til å bli sykepleier er til stede, sa Prestbakmo.

Dette reagerte Unio-lederen på.

– Institusjonene vil komme til å bruke mye ressurser på å lære studentene grunnleggende ferdigheter og enkle faglige prinsipper, for eksempel i matematikk. Er det fornuftig bruk av ressursene når det allerede i dag er mange som stryker i elementære fag? Det er min bekymring at det kommer mange inn på de mange tomme plassene som ikke er kvalifiserte til å ta utdanningene, sa Ragnhild Lied.

– Jeg er enig i at det ikke løser alt. Det er hva vi gjør i sum som kan tiltrekke seg folk til profesjonene. Men den største utfordringa er at vi er for få folk til å løse oppgavene. Her vil jeg sitere tidligere statsråd Ola Borten Moe om at «vi går tom for folk før vi går tom for penger», sa Prestbakmo.

– Da anbefaler jeg deg å bruke penger på folka, repliserte Lied, og fortsatte:

– Jeg savner at regjerninga i større grad gir uttrykk for at den sjøl må gjøre noe for å bedre lønn -og arbeidsvilkår. Regjeringa er snar med å si at lønn er partenes ansvar, men det er de som har det overordna arbeidsgiveransvaret i offentlig sektor.

 

Se opptak av Prestbakmo her: