Mener lønn ikke er avgjørende for å rekruttere høyere utdanna til staten

– Vi ønsker en sammenpressa lønnsstruktur. Det er det som gjør at vi har lite ulikhet. Jeg er stolt over det, sier statssekretær Gunn Karin Gjul i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). Hun mener andre elementer enn lønn er vel så viktig for at staten skal være attraktiv for de med høyere utdanning.

For som hun sa:

– Jeg tror ikke lønn i seg sjøl er det som kan bidra til å løse problemet.

Dette kom fram da Unio stat inviterte til frokostmøte med tittelen «Hvordan skal staten få tak i folka den trenger?»

Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat pekte på at de statlige arbeidsgiverne sliter med å få tak i folk med høyere utdanning, og bruker ikke lønn som verktøy til å få det til. Hun viste til at i staten er det de med ingen eller lavest utdanning som er lønnsvinnere sammenlignet med samme grupper utenfor staten.

– En vekter i staten ligger 20 prosent over en vekter i privat sektor. En forsker ligger 30 prosent under en med samme utdanningsnivå i privat sektor. Utdanning og kompetanse verdsettes ikke i staten. Det går ut over kvaliteten i tjenestene, sa hun.

Møteleder Veslemøy Hedvig Østrem viser statssekretær Gunn Karin Gjul den svake lønnsutviklingen til de med høyere utdanning.

Gjul holdt på at det er partene som forhandler lønn, og at hele ¾ av de ansatte i staten har høyere utdanning.

– Jeg er stolt over at vi kan gi renholdsarbeidere gode lønns- og arbeidsforhold i staten, sa hun.

Til dette svarte Lind at staten ikke klarer å ha to ting i hodet samtidig.

– Unio vil også at de med lavere utdanning skal ha gode lønns- og arbeidsforhold, men vi må også sørge for at staten kan levere de tjenestene som folk vil og bør ha. Forskere og undervisere ved universitetene våre har lavere lønnsutvikling enn frontfaget. Da er det klart det blir vanskelig å få dem til å velge disse jobbene, sa Lind.

– Jeg sier ikke at lønn ikke er viktig, men det er bare én av faktorene som har betydning, sa Gjul og nevnte autonomi i jobben, muligheter for etter- og videreutdanning, jobbtrygghet, pensjon og økt satsing på digitalisering som faktorer som skal få de med høyere utdanning til å velge å jobbe i staten.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mente grupper som blir hengende etter, må justeres opp. Han så likevel også verdien av en sammenpressa lønnsstruktur. Han mente det ikke burde være en intern konkurranse i staten om de beste hodene, og var opptatt av at offentlig sektor «aldri kan vinne markedskonkurransen» med privat sektor. Han støttet derfor Gjul i at andre ting enn lønn kan tiltrekke seg de gode hodene.

– Det må være gode arbeidsforhold og en god pensjon. Det er bekymringsfullt hvis pensjonsordningene blir dårligere, sa han.

Politimester Ida Melbo Øystese i Oslo var veldig klart på at hun ikke har mange virkemidler å bruke med de rammene hun har.

– Utfordringen vår er at vi har ansettelsesstopp. Ingen andre kan ta over våre arbeidsoppgaver. Befolkningen må ha en trygghet for at politiet kan ta vare på samfunnets verdier. Vi er nødt til å levere på de forventningene som er til politiet. I Oslo har det vært 11-12 prosent økning i kriminalitet. Vi har behov for 100 nye etterforskere. Vi er i realiteten i ferd med å bygge ned politiets kapasitet og det bekymrer meg veldig, sa Øystese.

Hun ville ha diskusjonen opp på et overordna nivå og etterlyste et større ansvar fra statssekretæren på hvordan staten skal håndtere sitt samfunnsoppdrag.

– Hvordan skal vi bevare rettsstaten når vi må henlegge et så stort antall saker fordi vi må prioritere hardhendt? Jeg etterlyser en diskusjon der en tar innover seg hva landet nå står overfor. Hva skal til for at det gode landet vi har skal bestå? Det er dét vi må snakke om, sa hun.

– Amen, repliserte Guro Elisabeth Lind.

Unio anbefaler alle å se opptaket av seminaret: