– Mye bra fra Klimautvalget 2050

Klimautvalget 2050 leverte i høst NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp — Veivalg for klimapolitikken mot 2050, en utredning om hvilke vegvalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Unio mener Klimautvalget 2050 har levert en svært fyldig og god oversikt over tiltak og vurderinger som kreves for å nå målet om et nullutslippssamfunn i 2050 og deler langt på vei de fleste av forslagene og anbefalingene til utvalget.

– Klimagassutslippene skal halveres innen 2030. Skal vi klare målene som er satt bare for dette tiåret, må de årlige reduksjonene være i størrelsesorden 8 prosent, dvs. like store som i koronaåret da store deler av næringslivet ble stengt ned, skriver Unio i sitt høringssvar.

Unio-leder Ragnhild Lied signerte intensjonsavtale om klimapartnerskap med næringsminister Jan Christian Vestre og daværende klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide. Foto: Unio / Jan-Christian Kolstø

Trepartssamarbeidet og fordeling

Arbeidet med klimapolitikk må skje i samarbeid med fagbevegelsen, gjennom treparts- og topartssamarbeidet sentralt og lokalt. Overgangen til lavutslippssamfunnet må skje på en rettferdig måte.

– Goder og byrder må fordeles slik at det ikke skaper uheldige fordelingseffekter. Sosiale utslag av økte miljøavgifter og andre tiltak må kompenseres gjennom skattelettelser, overføringer og bedre og billigere offentlige tjenester. Både skatte- og avgiftspolitikken og energipolitikken må innrettes slik at vi når klimamålene, skriver Unio.

Det grønne skiftet skal bidra til å redusere ulikhet i det norske samfunnet og mellom land. Verdiskaping, som resultat av grønn omstilling, må komme fellesskapet til gode. Det er en forutsetning for å skape legitimitet for klimatiltak og lykkes med det grønne skiftet.

Utdanning og forskning

Partssamarbeidet må brukes aktivt, og det må gjennom samarbeid og dialog mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, utdanningssektoren og politiske myndigheter tas en strukturert tilnærming til etter- og videreutdanning for å møte lavutslippssamfunnets kompetansebehov. Unio vil understreke behovet for sterk statlig satsing på forskning og teknologiutvikling.

– Kompetanse, utdanning og forskning må legge grunnlaget for flere konkurransedyktige arbeidsplasser utenfor petroleumsklyngen, skriver Unio.

De maritime næringene har en viktig rolle i det grønne skiftet. Staten må bidra med risikokapital gjennom statlige eierandeler og garantier. Statlig forskningsinnsats må økes både for å styrke basisfinansieringen og for å bidra i det grønne skiftet. Unio vil understreke at arbeidsmiljøloven og HMS-regelverket må endres i tråd med de nye utfordringene som følger av det grønne skiftet, blant annet når det gjelder bruk av nye energiformer, hydrogentanker og store battericeller.

Kompetanse og ressurser til kommunene

Vi støtter også forslag som gir kommunene større ansvar i klimapolitikken, men understreker at det må følge med økte ressurser. Det betyr at kommunene må ha kompetanse, men også økonomi til å gjennomføre en grønn omstilling. Her vil vi understreke viktigheten av Klimasats og nye krav til grønne innkjøp i offentlig sektor.

– Det er positivt at regjeringen fra 1. januar har skjerpet kravene til offentlige anskaffelser og at klima- og miljøhensyn skal vektes med 30 prosent.. Dette er noe Unio har støttet og etterlyst lenge. Vi understreker imidlertid viktigheten av at det offentlige innehar nødvendig kompetanse på grønne anskaffelser og innkjøp, skriver Unio.

Grønt reiseregulativ

Unio støtter også tiltak som reduserer etterspørselen etter transport prioriteres, både når det gjelder transport av varer og av personer.

– I denne forbindelse vil vi trekke frem viktigheten av et mer klimavennlig statlig reiseregulativ som stimulerer til mindre, men mer miljøvennlig reising med tog, kollektiv, nullutslippskjøretøy og sykkel. skriver Unio i sitt høringssvar.

Les også: Unio med klimakrav i forhandlingene om reiseregulativ.