Foreslår endringer i pensjonsforslag

Unio forslår endringer i flere av regjeringens pensjonsforslag. – Vi ønsker ytterligere å styrke insentivene til arbeid i den gamle bruttoordningen. Vi vil gjeninnføre et skjermingstillegg i alderspensjonen for de uføre og sikre lovfesting av AFP i Sykepleierordningen, sier Erik Orskaug, spesialrådgiver i Unio.

Unio deltok i to høringer på Stortinget i dag. Arbeids- og sosialkomiteen fikk innspill til Pensjonsmeldingen. Lovforslagene foreslår styrking av insentivene til arbeid for de som går på gammel bruttoordning og følger opp AFP-delen av pensjonsavtalen fra 2018.

Bedre skjerming mot levealdersjustering for årskullene 1954–62 er en viktig sak.

Unio støtter flere av de forslåtte endringer i Pensjonsmeldingen.

– Når det gjelder alderspensjon til uføre, vil imidlertid overgangen fra 53- og 54-kullet bli for tøff. Regjeringens forslag vil gi 2 prosentpoeng lavere alderspensjon for en ufør i 54-kullet – sammenliknet med fra 53-kullet. For en inntekt på 6 G utgjør det en forskjell på over 14 000 kroner, sier Orskaug.

Skjermingstillegget ble fjernet av den forrige regjeringen med 53-kullet som det siste som var omfattet.

1954–62-kullene har litt gammel og litt ny folketrygd.

– Hvis den delen av alderspensjonen som kommer fra gammel folketrygd skjermes mot levealdersjustering, vil forskjellen mellom 53- og 54-kullet bli mindre og skjermingen fases ut fram mot 62-kullet. Overgangen fra 62- til 63-kullet er akseptabel med regjeringens forslag, her holder det med forslaget om at uføre i overgangskullene får 3 flere opptjeningsår i alderspensjonen i folketrygden, sier Unios spesialrådgiver Erik Orskaug.

Han gjorde komitéen oppmerksom på at forslaget er i tråd med Hurdalsplattformens punkt om at skjermingstillegget skal gjeninnføres.

Uføre bør kompenseres fullt ut

Unios prinsipielle syn er at uføre skal kompenseres fullt ut for levealdersjustering. De som er i arbeid kan kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe noe lenger, det kan ikke uføre gjøre.

– Regjeringens forslag er likevel så godt som vi kunne håpe på for 1963-kullet og de yngre. Disse vil få en alderspensjon på linje med arbeidsføre som står i jobb til litt over 66 år, sier Orskaug.

Krever mye av arbeidslivet

Alle må ha en mulighet til å stå så lenge i arbeid at de får en god pensjon. Det er vanskelig nok med dagens aldersgrenser for mange grupper.

– Regjeringens forslag om økte aldersgrenser må derfor gå sammen med en styrking av arbeidsgivers hovedansvar for å sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. Det må legges mer til rette for lange yrkeskarrierer. Altfor mange, som eksempelvis barnehageansatte, slutter før de når pensjonsalder. Det må gjøres langt mer for at alle kan stå lenger i arbeid. Mye er knyttet til organisering og økonomi i de offentlige velferdstjenestene, ifølge Orskaug.

Støtter forslaget om et «Sliterutvalg»

Unio støtter forslaget om å sette ned et «Sliterutvalg».

Et slitertillegg eller et tidligpensjonstillegg, som Unio har kalt det, må være bredt anlagt som en del av folketrygden. Det vil styrke den sosiale bærekraften i Pensjonsreformen. Det vil også imøtegå logikken som gir lav pensjon til dem som ikke klarer å stå lenge nok i arbeid.

– Vi er fornøyde med at meldingen avviser at dette må være et tillegg for de med ekstra lange karrierer. Det er stor forskjell på hvem som var slitere i arbeidslivet før og nå. Dagens «slitere» finnes i langt flere bransjer og sektorer enn de gamle mannsarbeidsplassene. De var gjerne i industrien hvor det var vanlig å starte som 17-åringer, sier Orskaug.

Les mer om emosjonelle belastninger i yrker som jobber for og med mennesker

Samordningsfella

Unio leverte et konkret forslag til hvordan regjeringens eget forslag til å styrke insentivene til arbeid for årskullene 1954-62 som har gammel bruttoordning.

– Med vårt tilleggsforslag ivaretas Stortingets ønske om å bedre insentivene til å jobbe bedre for de som fortsatt er i arbeid i 54- til 62-kullet, sier Orskaug.

– Særlig for de eldste blant overgangskullene 1954–62 er insentivene til arbeid svake, ifølge ham.

Mens regjeringen foreslår å endre beregningen der bruttopensjonen samordnes med ny folketrygd, forslår Unio i tillegg å endre beregningen der bruttopensjonen samordnes med gammel folketrygd.

– Da styrkes arbeidsinsentivene like mye for alle årskullene født 1954-62. Og forhåpentlig vil det bidra til ytterligere arbeidskraft til offentlig sektor, sier Orskaug.

Ny AFP i offentlig sektor

Regjeringen foreslår i en proposisjon hvordan AFP-delen av 2018-avtalen skal lov- og regelfestes.

– Hele prosessen er dessverre preget av at privat sektor ikke har klart å endre sin AFP-ordning. Dette til tross for at regjeringen har sagt at den stiller med finansiering. Nå vil regjeringen at offentlig sektor skal innføre de samme AFP-hullene som i privat AFP. Det er svært uheldig. 2018-avtalen sier «etter mønster av», ikke at de skal være en blåkopi av privat AFP, sier Unios spesialrådgiver Erik Orskaug.

Unio er også sterkt kritiske til at regjeringen ikke foreslår å lovfeste AFP i Sykepleierordningen.

– Dette oppfatter vi som et angrep på hele ordningen, en ordning som til nå har sikret samme pensjon til alle sykepleiere uansett hvor de jobber.

Høringene om pensjon oppsummert:

Punktvis om Offentlig AFP

Mer om AFP 

Punktvis om Pensjonsmeldingen

Punktvis om Samordningsfella

Regjeringens pensjonsmelding desember 2023

Stortingets behandling av lovforslagene ligger i lenken under her

Prop. 35 L (2023-2024), Prop. 37 L (2023-2024)

Høring – stortinget.no

Uniolederens første kommentar til pensjonsmeldingen, desember 2023