AFP i offentlig sektor. Unios hovedkommentar

Offentlig ansatte født i 1963 og seinere ble fra og med 2020 omfattet av en helt ny AFP-ordning.
Men regelverket har ikke vært endelig klarlagt. Nå er det til behandling hos lovgiverne.

Spesialrådgiver Erik Orskaug i Unio uttalte seg til Dagbladet om offentlig AFP 15. januar 2024. Dette er hans kommentarer til forslaget som ligger på bordet og som Unio uttaler seg om i Stortingshøringen torsdag 18. januar 2024.

Lavere ytelse

– Privat sektor, LO og NHO, må få på plass en reformert AFP-ordning som bygger på opptjening av rettigheter og fjerner de alvorlige «hullene» i den private AFP-en. Disse «hullene» gjør at mange mister en viktig del av den livsvarige pensjonen, sier han. Unio har også mange medlemmer i privat sektor, særlig i barnehagesektoren, som er avhengig av en god livsvarig AFP-ordning uten «hull», påpeker Orskaug.

– I offentlig sektor har vi store medlemsgrupper som er i samme situasjon. Mange av disse vil ha problemer med å kvalifisere til en privat-liknende  AFP-ordning.
Han har ingen tro på at såkalt betinget tjenestepensjon vil monne noe særlig for dem som ikke kvalifiserer til ny offentlig AFP.
– De første som må ta til takke med denne i 2025, vil bare ha fem års opptjening. Ytelsen er i tillegg lavere, opptjeningen er bare rundt 70 prosent av ytelsen i AFP-ordningen. Det innebærer at betinget tjenestepensjon i 2025 vil være så lav som 1 prosent av lønn, mens full AFP kan utgjøre 10 prosent, sier Orskaug.

54.000 kroner i forskjell

Forskjellen på 1 prosent og 10 prosent av lønn er 54 000 kroner hvert år for en gjennomsnittslønn.
Mens ny folketrygd gir full uttelling helt fram til 75 år, stopper ny offentlig AFP opptjeningen av nye rettigheter ved 62 år. Venter du med å ta ut AFP til etter 70 år, vil den ikke øke ytterligere.
– AFP har derfor fordelings-egenskaper som avviker en hel del fra den nye folketrygden. Disse fordelings-egenskapene skal ivareta noe av den sosiale profilen som lå i den gamle tidligpensjons-AFP-en. En side er at den relativt sett skal være gunstigere for dem som må ta ut pensjon tidlig, sier Erik Orskaug.
– Den bryter med andre ord delvis med den grunnleggende logikken i pensjonsreformen og premierer ikke ensidig dem som kan stå lengst i arbeid.

Snart 62: Dette betyr nye pensjonsregler (dagbladet.no) (Dagbladets sak bak betalingsmur)