Ansatte i flere yrker setter barn, elever og pasienter foran seg selv

Over 7500 sykepleiere, politi, lærere, barnehagelærere eller fysioterapeuter har i en helt ny forskningsrapport svart på hva det gjør med dem å møte store, emosjonelle belastninger på jobben. Halvparten oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.

Forskningsundersøkelsen som SINTEF har utført på oppdrag fra Unio viser at det er høy yrkesstolthet og et stort jobbengasjement blant de som arbeider for og med mennesker.

Samtidig oppgir hele 80 prosent at det i stor eller svært stor grad er belastende å kjenne på at en ikke strekker til. 

Å hjelpe andre og møte andre folks følelser som del av jobben, kan være både givende og utmattende. 74 prosent av barnehagelærere oppgir at det i stor eller svært stor grader belastende å konstant være til stede følelsesmessig.

Det er en utbredt holdning blant de ansatte innenfor alle yrkesgruppene at man setter brukere, pasienter, barn og elver foran seg selv.

Hele 91% av barnehagelærerne er helt enig i dette.

– Stort potensial for forbedring

– Det er et stort potensial for å bedre arbeidshelsen, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Foto: Unio / Helene Moe Slinning

– Undersøkelsen viser at potensialet for å bedre arbeidshelsen, få et lavere sykefravær og unngå tidlig frafall fra arbeidslivet er stort. I kommunale barnehager faller barnehagelærerne gjennomsnittlig ut av arbeidslivet ved 51,9 år. For å beholde og rekruttere arbeidskraft i yrker som jobber for og med mennesker må det jobbes mer systematisk med forebygging på arbeidsplassene. Potensialet for å få flere til å jobbe lenger er stort, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

 Forsømt arbeidsmiljø-område

– De emosjonelle belastningene betraktes ofte som «noe» som er frakoblet arbeidsoppgavene, selv om det emosjonelle aspektet er helt sentralt i selve arbeidet i mange yrker, sier Lied.

SINTEF-undersøkelsen viser også at:

  • På de aller fleste arbeidsplasser er ikke de emosjonelle krav og belastninger en del av det systematiske HMS-arbeidet. Vernetjenesten er påfallende lite koblet på arbeidet.
  • Det er svært få ledere som selv tar tak i de emosjonelle utfordringene de ansatte er utsatt for.
  • Det er mye opp til den enkelte å både selv å si ifra om og å håndtere kravene og å mestre belastningen. Mange ansatte føler skyld og skam for ikke å takle belastningene på egen hånd.
  • Kunnskap om emosjonelle belastninger er omtrent fraværende i utdanningsløpene.
  • Uformell kontakt med kolleger oppleves som en positiv buffer, selv om svært få har en ordning med kollega-veiledning.
  • Emosjonelt belastende arbeid gir en uheldig balanse mellom jobb og fritid ved at jobben påvirker fritiden negativt.
  • Mange ville ikke valgt det samme yrke i dag og ville heller ikke anbefale yrke til andre.
  • Det dokumenterte fraværet som følge av emosjonelle belastninger for den enkelt kan også forklare noe av sykefravær som ikke tidligere fullt ut er forstått.

– Undersøkelsen viser at emosjonelle utfordringer i arbeidslivet er et forsømt område som er viet svært liten oppmerksomhet i det systematiske HMS-arbeidet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Fører til sykefravær

I spørreundersøkelsen viser tallene at relasjonelle og emosjonelle belastninger fører til sykefravær. I hele utvalget er det 19 prosent som oppgir at de har hatt egenmelding som følge av emosjonelle belastninger i arbeidet i løpet av de siste seks månedene.

Undersøkelsen viser også at det er «svarte hull» i sykefraværsstatistikken fordi det fortsatt, til dels, er tabu-belagt å si til sykmelder eller arbeidsplassen at årsaken er emosjonell belastning. Man oppgir gjerne i stedet vond rygg eller et dårlig kne i stedet.

Store budsjettkonsekvenser hvis flere blir trygdet

«Som en følge av svært belastende arbeidssituasjoner for de som jobber for og med mennesker, faller for mange for tidlig ut av arbeidslivet. Et eksempel er barnehagelærere i kommunene. De faller ut av arbeidslivet 51,9 år, i gjennomsnitt.

En konsekvens av pensjonsreformen er at flere må jobbe lengre for å få en anstendig pensjon. Det er dermed en reell fare for at gapet opp til forventet pensjonsalder vil øke framover for ansatte i relasjonelle yrker. Dette er en stor utfordring både for den enkelte, virksomheten og samfunnet», mener Unio.

Bakgrunn:

Funnene fra SINTEF-undersøkelsen kan bidra med ny og nyttig kunnskap for ansatte, ledere, forbund og arbeidsgivere innenfor store yrkesgrupper med høye, emosjonelle krav: Kunnskapen vil ifølge forskningen også kunne være relevant for andre yrkesgrupper hvor ansatte har arbeidshverdager med høye emosjonelle og relasjonelle krav og belastninger, som er rundt en million arbeidstakere.

Over 7500 personer har svart på en spørreundersøkelse i prosjektet, som har vart i hele 2023.  SINTEF har gjort forskningen på oppdrag fra Unio.

Emosjonelle og relasjonelle krav handler om sider ved jobben som krever vedvarende følelsesmessig innsats på grunn av samspill og kontakt med andre mennesker, for eksempel elever, klienter og pasienter.

Her er undersøkelsen

Les mer om temaet på framtidas arbeidsmiljø

Her kan du se lanseringen av rapporten i opptak: