– Jeg aner en tendens til at universitet – og høyskolesektorens autonomi svekkes samtidig som rammene blir strammere. Det nye finansieringssystemet for sektoren virker ikke å være særlig tillitsbasert.
Det var en av meldingene Unio-leder Ragnhild Lied kom med i et møtte med Høyres stortingsrepresentanter Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner i dag.
Møtet er det første av flere Unio-lederen har med politikerne i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Lied uttrykte bekymring for at UH-sektoren i større grad blir brukt av bevilgende myndigheter til å oppnå – ofte – kortsiktige mål, og nevnte at regjeringen i ny UH-lov vil fjerne UHs rett til å legge ned studier og studiesteder.
– Jeg synes å se en uheldig tendens til et mer instrumentelt syn på studietilbudene. Dette svekker sektorens autonomi. Akademia skal ha avstand, være fri og ha et kritisk blikk på alle samfunnets institusjoner. Det må ikke være tvil om deres legitimitet. De skal drive innovasjon og nyskaping. Og dette skal de gjøre under stadig strammere rammer, sa Lied og pekte på at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en realnedgang på 0,7 prosent for universitetene og høgskolene.
– Vi er også usikre på hva de nye finansieringskategoriene egentlig innebærer for de ulike utdanningene, fortsatte hun. Her trengs det flere avklaringer i løpet av høsten.
Høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning har ulike mandat
Unio er opptatt av at høyere utdanning står i en særstilling med sitt brede mandat og krav om forskning. Samtidig må fagskolene bygges opp til gode utdanningsløp som er praksisnære og som raskt kan imøtekomme behov for kompetent arbeidskraft.
Unio er kritisk til at betegnelsen fagskolepoeng er endret til studiepoeng.
– Jeg ser at dette har ført til en forvirring rundt forskjellene på høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Noen unge i fagskolene tror de får bachelor etter endt fagskoleutdanning. Det er ingen god ide å akademisere fagskolen. Jeg tror vi taper mange unge med det, sa Ragnhild Lied.