Nestleder i Unio, Silje Naustvik, ga i dag Unios innspill til langtidsplanen for Forsvaret på dialogmøtet som forsvarsminister Bjørn Arild Gram arrangerte på Akershus festning.
Naustvik innledet med å sitere forsvarssjef Erik Kristoffersen som i 2002 uttalte følgende:
Forsvaret er helt avhengig av totalforsvaret. Helt avhengig av at hele Norge bidrar for å løse kriser, konflikt og krig. Vi har bare et helsevesen. Det er ikke slik at Forsvaret har et eget, selv om vi har Forsvarets sanitet. Det vi kan bidra med er livreddende førstehjelp og livreddende kirurgi, men ellers er vi avhengig av det sivile helsevesenet. Derfor må vi være enda mer konkrete på totalberedskap. Det er sammen at vi kan forsvare Norge og hindre at vi får en ny krig på norsk jord.
Bred forståelse av beredskap
Siloorganiseringen av beredskap er skadelig for Norges beredskapsevne. Unio mener at ny langtidsplan for Forsvaret må være basert på en bred forståelse av beredskap.
– Beredskap må gjelde alle deler av samfunnet, så vel sivil- som forsvarssektoren, fordi sammensatte hendelser vil ramme hele Norge. Regjeringen har vært tydelig på økt betydning av motstandsdyktighet i samfunnet for samlet forsvarsevne, dette må gjenspeiles i langtidsplanen, sa Silje Naustvik.
– Det må investeres betydelig i offentlig sektor for å sikre god nok beredskap i landet. I en krise har samfunnet behov for fungerende tjenester og kompetent kriseledelse innenfor helse, utdanning, politi og annen offentlig virksomhet, sa Naustvik.
– Samfunnet må derfor ha god nok beredskap for å sikre viktige velferdstjenester til befolkningen både før, under og etter en krise. Det er knapphet på personell mange steder i offentlig sektor, det gjør utfordringen ekstra tydelig. Og det er et politisk ansvar å sørge for at det er kompetanse og bemanning til å løse oppgavene uansett hvor på kriseskalaen vi befinner oss, sa nestlederen i Unio.
Tverrsektorielt samarbeid
For å redusere sårbarheter på tvers av stats- og samfunnssikkerhet, må det sivil-militære samarbeidet satses på og videreutvikles. Det er nødvendig med økt tverrsektorielt samarbeid på alle nivå, og økte ressurser for en styrket lokal koordinering i møte med sammensatte trusler.
Det må gjennomføres planlegging og trening for ulike kriser på tvers av sektorer. Erfaringene fra øvelsene må benyttes på en systematisk måte i videre beredskapsarbeid. Slike øvelser må være fullt ut finansiert og myndighetene må sørge for at midler avsettes til dette – ellers vil dette fort bli nedprioritert. Ny langtidsplan for Forsvaret må kunne levere på dette.
– Ny langtidsplan for Forsvaret må konkretisere totalberedskap og at dette gjelder alle deler av samfunnet, så vel sivil- som forsvarssektoren, sa Silje Naustvik.
Demokrati og partssamarbeid
Avslutningsvis understreket Naustvik at forsvar og beredskap også handler om et velfungerende demokrati og partssamarbeid.
– Den demokratiske beredskapen fordrer tillit til våre demokratiske institusjoner, og en sterk rettstat. Hvor partene i arbeidslivet er viktig både for å løse utfordringene og forankre løsningene. I fellesskap er vi sterkere. Også i beredskaps og forsvarssammenheng, avsluttet Naustvik.