Danmarks modell for lønnsfastsettelse er stort sett den samme som vi har i Norge. Så hvis det er mulig å gi særskilte lønnsløft i Danmark, er det mulig også i Norge uten at modellen for lønnsfastsettelse settes ut av spill.
Det skriver Unios sjeføkonom Fredrik Haugen i en kronikk i Dagsavisen.
Rekruttere og beholde arbeidskraft
– Utfordringene med å rekruttere og beholde ansatte i offentlig sektor i Danmark har blitt så store at statsminister Mette Fredriksen mener det har blitt et problem for velferdssamfunnet. Løsningen? Staten gir 2 500 kroner mer i måneden til fire grupper regjeringen mener har særskilte rekrutteringsutfordringer: sykepleiere, barnehagelærere, fengselsbetjenter og helse- og sosialarbeidere. Staten skal betale regningen på 3 milliarder kroner, skrive Haugen.
Danmark er ikke alene om å ha problemer med å sikre kvaliteten i barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester og andre velferdsoppgaver.
– Det er en kjent sak at det norske helsevesenet har store problemer med å få tak i nok folk. NAVs Bedriftsundersøkelse kartlegger etterspørselen etter – og mangelen på – arbeidskraft. Den viser at problemene er klart størst innenfor helse- og sosialtjenestene. Der mangler det 14 600 personer, herav 4 650 sykepleiere, skriver Haugen.
Samtidig viser søkertallene til høyere utdanning at rekrutteringsutfordringene innenfor skole og helse ikke vil bli mindre i årene fremover: Totalt var det 21,9 prosent færre som hadde lærerutdanning som førstevalg i år sammenliknet med i 2022, mens det var 12,5 prosent færre som har søkt seg til sykepleierutdanningene. Det er sammenlignet med i fjor.
– Det er uheldig for hver enkelt av oss, men også for produktiviteten i privat sektor, om velferdssamfunnet vårt forvitrer. Uten jevn tilgang på høyt kvalifiserte nyutdannede fra det offentlige utdanningssystemet og et helsevesen som sikrer at syke arbeidstakere kommer fort tilbake i jobb, hadde ikke bedriftene i konkurranseutsatt sektor vært så konkurransedyktige som de er, skriver Haugen.
Lønn – ett av svarene
– Hvorfor har vi rekrutteringsutfordringer? Lønn er åpenbart et av svarene. Ifølge TBUs rapport om fjorårets lønnsoppgjør er gjennomsnittslønnen for personer med utdannelse over fire år rundt 300 000 kroner høyere i industrien enn i undervisningssektoren, skriver Haugen.
– Praktiseringen av frontfagsmodellen i tariffoppgjørene i offentlig sektor gjør det langt på vei umulig å løfte grupper hvor det er utfordringer med å rekruttere og beholde arbeidskraft. Det strider ikke mot frontfagsmodellen at grupper som har særskilte rekrutteringsutfordringer kan gis særskilte lønnstillegg. Det krever imidlertid politikere som tar tak i utfordringene og bevilger midlene som må til, skriver han i Dagsavisen.
Fleksibel praktisering i privat sektor
Tidligere når vi tok til orde for at frontfagsmodellen må kunne praktiseres mer fleksibelt, fikk vi høre fra LO og NHO at vi risikerer å sette lønnsdannelsen i Norge på spill. Det er rart, for når det er tilsvarende rekrutteringsutfordringer i privat sektor, har pipa en annen låt. Senest i 2021 var det store problemer med å rekruttere og beholde sjåfører i transportbransjen. Da uttalte adm. direktør Are Kjensli i NHO-foreningen NHO Logistikk og Transport (NHO LT) til E24 at «Lønningene må opp for å rekruttere flere til sjåføryrket». Lønnstilleggene skulle gis i lokale lønnstillegg, utenom den sentrale frontfagsrammen. Fellesforbundets leder Jørn Eggum tok imot tilbudet med åpne armer – uten å uttrykke frykt for at frontfagsmodellen sto på spill.
– Norske politikere – se til Danmark, avslutter Haugen.